mandag 12. oktober 2009

Idas Dans - ut av komfortsonen

Mange nevner Idas Dans, uavhengig av hva jeg blogger om. Det drar meg litt ut av komfortsonen, kjenner jeg. Det er enkelt å hisse seg opp, og rase over dritt og urettferdigheter som skjer i verden. Det gjelder liksom ikke meg. Selv om jeg velger å la det gjelde meg. Men når kommentarene snus mot meg, og mine ting, blir jeg straks atskillig mer blyg. Da kommer dere så mye nærmere. Jeg mener ikke at jeg misliker tilbakemeldinger på boken min. Jeg blir bare så sjenert, og litt ukomfortabel.

All min kjærlighet, all min glede og all min sorg, samt bøtter av snørr og tårer ligger i Idas Dans.

Livet viste seg fra sin beste og verste side da Ida var syk. Det er dette jeg har skrevet om i boken min. Jeg lærte mye om livet i løpet av vårt 14 måneder lange vinterår.

Men jeg lærte også noe annet. Jeg lærte hvilken tilfredsstillelse og hvilken kraft som ligger i selve skriveprosessen. Jeg hadde aldri skrevet før Ida ble syk. Jeg likte ikke å skrive. Arbeidet med Idas Dans har snudd det trill rundt. Nå elsker jeg å skrive!

Problemet er bare: Jeg lider av nordeuropas største skrivesperre. Jeg har så lyst til å skrive bok nummer to. Jeg har en million gode ideer. Men så fort jeg setter meg foran pc'n, er det full tørke. Dette er den viktigste grunnen til at jeg blogger. Kanskje jeg bare trenger å smøre skriveånden...

Jeg vet ikke riktig hvorfor jeg skriver dette. Kanskje jeg bare trenger å bevege meg litt ut av komfortsonen min?

Uansett: Takk til dere som skriver så vakre ord om Idas Dans. Jeg suger dem til meg, selv om jeg blir litt blyg ...

46 kommentarer:

  1. Hei! Jeg snublet tilfeldig over bloggen din, men har også, som mange andre, lest Idas dans. Jeg syns det er vanskelig å finne ord, men tusen takk! Det var en gripende bok, lærerikt å få et innblikk i hvordan det er å leve med en alvorlig sykdom i familien (for å lettere kunne sette seg inn i andres situasjon), men mest av alt inspirerende... inspirerende å lese om kjærlighet og samhold, styrke, utholdenhet, mot, håp, ståpåvilje, nærhet. Ikke minst nærhet! Akkurat det skulle jeg gjerne lest mer om. Livskunst. Nærhet. Medmenneskelighet. Kanskje det kunne vært noe å skrive om? For du har uendelig livsvisdom på disse områdene, virker det som. Men det var bare en umiddelbar tanke som slo meg; kanskje du har lyst til å skrive om helt andre ting. Om ting du brenner for, ting som engasjerer deg?

    Idas dans har forresten også inspirert meg til å bli blodgiver. Til å bry meg der jeg kan og på de måtene jeg kan.

    Takk!

    Et tilfeldig tips til, helt på tampen: Har du prøvd metoden "tvangsskriving" mot skrivesperre? Sett deg ned med pennen på papirer eller hendene på tastaturet, sett på en stoppeklokke og skriv non-stop i 5-10 minutter. Uansett hva som faller deg inn. Bare skriv. Kanskje det dukker oppe? Kanskje du kommer på sporet av noe?

    Lykke til! Beste ønsker fra en tilfeldig leser :)

    SvarSlett
  2. Hei anonym:
    Jeg er en jævel på tvangsskriving. Jeg kunne utgitt en murstein av en bok, full av våsete tvangsskriving. Men når man har sittet og holdt på sånn et år, blir det nokså absurd.
    Nå har jeg gått over til tvangsblogging. Kanskje det hjelper :)
    Uansett; takk for tipset.

    SvarSlett
  3. Det er vel ikke så rart at du føler en skrivesperre nå. Idas Dans må jo ha vært en del av en prosess med helt andre motiv for å skrive.
    Du får sikkert trigget et engasjement i framtiden som gjør at skriveprosessen kommer "av seg selv".

    Men det kan godt tenkes at bloggingen setter i gang det.

    Hva jeg selv har erfart og jeg er ingen forfatter, men liker å sette ned på papiret en god historie i blant.

    Jeg må ha tid, god tid, ingen andre ting som kan stjele den tiden fr meg.
    Ellers, så må det være det helt motsatte, at jeg blir trigget slik at jeg kaster meg rundt med en gang.

    Begge anledningene er tiden viktig fordi skrivingen skal være det viktigste.
    Intet annet får lov til å forstyrre.

    Nå skal jeg kjøpe Idas Dans en av dagene.
    Ser fram til det.

    Lykke til med skrivegnisten :-)

    SvarSlett
  4. Jeg har full forståelse for at Idas dans er et vanskelig tema for deg. At det er litt som å bli stilt opp ved en vegg for å dømmes. Men boka nådde ut til så enormt mange. Jeg har så mange rundt meg som har lest boka. Og som gjennom boka har forelsket seg i familien deres. I kjærligheten du så nydelig viser til både Ida og dine nærmeste gjennom ordene dine.
    Så mange har grått med dere, ledd med dere, brydd seg om dere. Gjennom Idas nydelige dans.
    Det er jo en nydelig gave du gir folk. Og jeg forstår at mange vil takke. :)

    Jeg velger å takke fordi du, gjennom Idas dans, lærte meg at livet er NÅ. Og at jeg må kjempe for mine danser. Ikke utsett til i morgen det man kan gjøre i dag.
    Jeg tar mere sjanser enn før.
    Jeg er tøffere.
    Jeg er mer oppriktig glad i menneskene mine.
    Og jeg sier at jeg bryr meg til jeg blir blå i trynet.... :)
    Takket være deg. Og den vakre boka di.

    Og vet du hva? I går danset jeg litt i regnet...
    (Ok. Det var ikke regn, det var stjerner. Men hjertet mitt danset så fint. Bare et lite øyeblikk. Men det var nok.)

    Håper du finner inspirasjon til å skrive snart. Inspirasjon er så fin, den kommer fra de merkeligste ting. :)

    Vennlig hilsen Pia.

    SvarSlett
  5. Jeg er enig med deg, Breiflabben, i dette med tid. Og ro, ikke minst. Det er jo snålt, men når jeg får et skriveoppdrag, går det glatt. Det er liksom det som skal suges ut av eget bryst som er så jæklig vanskelig. Hyggelig at du skal kjøpe boken min :)La meg vite hva du synes.
    Pia: Jeg har ikke lært deg å leve NÅ. Det har du lært deg selv, ved å lese boken. Men slett ikke alle lærer det, uansett hvor mange ganger de leser Idas Dans. Så fint at du tar flere sjanser. Det er det jeg prøver på selv, og å gå litt mer på snørra :)
    Dette med å danse i regnet: Jeg elsker den setningen. Den sier meg så mye.
    Takk for gode ord om boken min. Du har skjønt hva jeg mener.

    SvarSlett
  6. Ida's dans traff meg rett i hjertet. Du skriver flott i bloggen din også. Håper skrivesperren løsner, for jeg tror ikke det bare var Ida som fikk deg til å skrive bra. Du har talent.

    Etter meg har alle mine venner lest boken, og den er nå slitt. Tusen tårer har dryppet midt i sidene. Jeg må huske å levere den tilbake til min tante snart, men mulig jeg må lese den en gang til først.. Det er ikke bare selve historien, men filosofien rundt.

    Stå på videre, du har nå fått en ny bloggfølger!

    -Henriette-

    SvarSlett
  7. idas dans er en av de beste bøkene jeg har lest til nå, måten du/dere beskriver følelsene dere har og føler. Levde meg veldig inn i boken og tårene rant fra begynnelse til slutt.

    stå på videre.

    SvarSlett
  8. Til Henriette og Anonym.
    Takk for utrolig smigrende kommentarer om Idas Dans. Jeg suger dem til meg.
    Jeg håper en eller annen brennende ide skal svi av skrivesperren. Vi får se. Foreløpig konsentrerer jeg meg om artikler og foredrag :)

    SvarSlett
  9. Takk Gunnhild, for at du har gitt meg og mange andre lesere her ute lov til å få innblikk i hvordan deres hverdag endret seg så raskt! Jeg er takknemmelig for at jeg har fått lese denne boken, som virkelig er en av de vakreste bøkene jegt har lest! Tårene strømmer like mye nå selv om jeg har lest boken mange nok ganger til å kunne starten nesten utenatt! Men denne boken gjør noe spesiellt med meg, den er virkelig en oppvekker. Og man vet ikke hva man har før det er borte, men når jeg leser denne boken tenker jeg over livet og hvor skjørt det egentlig er. Jeg har tenkt på deg mang en gang, og nå når jeg endelg kom over bloggen din følte jeg meg nødt til å skrive dette til deg. Kanskje ikke så personlig å poste det som komentar, men jeg mener det av hele mitt hjerte! Det er ikke uten grunn at jeg nå skriver særemne om denne boken nå om dagen! Det er den eneste boken som virkelig har gått rett til hjertet mitt. All respekt til deg Gunnhild! :)

    SvarSlett
  10. Jeg har lest Idas Dans flere ganger, og har ofte tenkt på deg. Jeg vil gjerne takke deg for at jeg - og alle andre som har lest boken - har fått lov til å kjenne på alt dere har opplevd. Jeg kjente varmen fra boken helt inn i hjertet mitt. Og jeg er blitt mye flinkere til å "danse i regnet", som du sier. Jeg setter pris på livet mitt.

    ----

    Til skrivingen, så er jeg bare en amatør selv, som har skrevet rablerier her og der siden jeg gikk på ungdomsskolen(som ikke er så altfor mange år siden). Jeg liker å skrive, og VIL skrive, men har en aldri så liten skrivesperre. Alt finnes oppi hodet, men det kommer ikke ut. Men har du prøvd å skrive litt med penn og papir igjen? Jeg har erfart at selv en så liten tvist kan få det til å løsne. Eller å ha "skriveleker"(feks at jeg gir deg ordet "blå", og så skriver du en kort tekst om hva som faller deg inn når du tenker på ordet). :)

    SvarSlett
  11. Kom helt tilfeldig over bloggen. "Idas Dans" er min favorittbok nr 1 og det kommer den alltid til å være. jeg har ALDRI grått å mye, og fått utspill for så mye følelser på en gang. Jeg har anbefalt boken videre til mange, og alle leser den og skryter. Jeg syns det er utrolig bra skrevet, og skildret. Mistet selv bestefaren min for 12 år sideni leukemi, og vet godt hva dette gjør med en kropp. Jeg ble utrolig glad over å finne bloggen din, og jeg skal følge med! jeg lover!

    SvarSlett
  12. Malin, Thale og Anita:
    Jeg synes selv at jeg begynner å få dreis på dette med blogging. Men så oppdager jeg at jeg får kommentarer på gamle innlegg. Det er så hyggelig. Men da forstår jeg at jeg må få lagt inn en "Siste kommentarer"-liste. jeg vet bare ikke hvordan ennå.
    Men bare vent - det kommer nok ...

    SvarSlett
  13. Hei Gunnhild!!! du vet hvordan jeg tenker å føler så jeg trenger ikke skrive det, om ida å boken å alt!!! kom over siden din i dag da jeg var inne på bloggen til regine... fortsett med dette du skriver så utrolig bra... kunne ønske jeg klarte å engasjere meg for noe så mye som du gjør i kongo saken..du er ett fantastisk.. takk.. klem Thea.. P.S hvis det er greit så følger jeg bloggen din jeg... snakkes

    SvarSlett
  14. Thea; så fint at du er her. Ja vi snakkes :)

    SvarSlett
  15. Idas dans er den beste og vakreste boken jeg noensinne har lest! Rørende og trist å føge Idas kamp, dette er en av de bøkene man MÅ ha.

    Så vi vet du kan... ;)

    (håper det er greit at jeg følger bloggen)

    SvarSlett
  16. Tusen takk. Og det er veldig hyggelig at du følger bloggen :)

    SvarSlett
  17. Takk for at du skrev boken Idas dans. Jeg er en 16 år gammel jente som aldri i hele mitt liv har lest ut en helt bok før. Min søster derimot har vært en skikkelig leser. Så i påskeferien i fjord fåreslo hun Idas dans for meg. Dette er den første boken jeg noen gang har lest ut, og jeg leste den ut dagen jeg fikk den. Jeg kunne ikke legge den fra meg! I dag har jeg lest boken 6 ganger til, og den er fortsatt like sterk. Men jeg er glad den har blitt skrevet. Så tusentakk, Gunnhild!

    SvarSlett
  18. Takk for pene ord om Idas Dans, Mathilde :)

    SvarSlett
  19. Hei : )
    Sitter nå og leser Ida's Dans for andre gang, og det er den eneste boken jeg klarer og sette meg inn i. Det er den beste boken jeg noen gang har lest :)

    Klem Katinka

    SvarSlett
  20. leste nylig boken, jeg elsker den, kom smil og tårer. Men skal ikke ta opp temaet så lenge. men skulle bare si at hvis det kommer en toer så skal jeg lese den med en gang!

    SvarSlett
  21. Takk for hyggelige tilbakemeldinger på Idas Dans.

    SvarSlett
  22. Jeg har ikke tenkt til å beskrive hva Idas dans betyr for meg, jeg vil bare si takk! Tusen takk for Idas Dans.

    SvarSlett
  23. Beste boken jeg har lest! Har aldri noen gang grått meg gjennom nesten 300 sider, takk!

    SvarSlett
  24. Hei Gunnhild.

    eg har lest boka di sikkert 5 gongar. No skriver eg særemne om den saman med 2 filmar. Boka di er veldig rørande. er den beste boka er har lest nokon gong. Kjem mange tåre kvar gang eg lese den. Fant bloggen din når eg lette etter stoff til særemnet. Tusen takk for ei fantastisk bok.

    -Silje-

    SvarSlett
  25. Lykke til med særemnet, Silje. Og takk for pene ord om Idas Dans

    SvarSlett
  26. Kjære Gunnhild!

    Jeg ble så glad da jeg nå fant bloggen din. Og det du skriver om er ikke bare vås og fjas. Du skriver om ting som opptar deg, som beveger deg, og gjør deg både glad og trist på en og samme gang. Akkurat sånn føltes det da jeg leste Idas dans. Det var moren min som først fikk den gjennom bokklubben. Hun leste den, og kom ut med tårer i øynene og et smil om munnen og ga den til meg. "Les den" sa hun. "Du kommer ikke til å angre." SÅ jeg leste den. Eller, rettere sagt, jeg slukte den. Og jeg elsket den virkelig. Det er desidert en av de beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv. Og jeg leser mange bøker... Boken om Ida og hennes kamp mot leukemien, og måten du har skrevet den på, varmet hjertet mitt. Det var en så ærlig bok, om en så forferdelig reise, at det går ikke ann å ikke like den. Og det som overrasket meg var jo det at jeg lo like mye som jeg gråt. Og nå har det blitt en slags tradisjon for meg at jeg leser Idas dans hver ferie. Og da også gjerne flere ganger i løpet av sommerferien. Fordi at hver gang jeg leser den så kommer det frem nye ting som jeg ikke la merke til de forrige gangene jeg leste den.

    Og det som er viktigst for meg med denne boken, er det at jeg leste den rett etter at mormor døde. I sommer er det seks år siden hun falt og brakk nakken, og døde da tre og en halv uke etter det. Og da jeg lesteden boken etter at hun hadde dødd, så betød den så mye for meg. Det var ikke det at jeg forsøkte å sammenligne de to hendelsene eller noe, det var heller det at boken hjalp meg med å savne henne på en rett måte.

    Jeg tror rett og slett at det jeg prøver å si, er tusen takk for at du skrev Idas Dans Gunnhild... Jeg håper du får skrevet den boken du sitter og tenker på, for når den kommer i hyllene, så skal jeg garantert kjøpe den!

    Mange gode hilsener fra Ida... =)

    SvarSlett
  27. Velkommen til bloggen min, Ida. Og takk for nydelige ord om Idas Dans :)

    SvarSlett
  28. Hei Idas mamma :) eg er takknemlig over din fortelling som holdt meg oppe til langt over leggetid i går kveld : ) fikk frem hele følelsesregisteret mitt :) Eg stod opp og anbefalte boken på facebook :)
    Tusen takk for de kloke og vakre formuleringer ifra livet :)

    Vennlig hilsen Gunn :)

    SvarSlett
  29. Takk til deg, Gunn :)

    SvarSlett
  30. Jeg ble ganske engasjert av Regine saken som var i fjor og vurderte å melde meg som blodgiver , men det gikk litt i glemmeboken . For to dager siden leste jeg Idas Dans , den rørte meg helt inn i hjerterota . Første boken jeg virkelig har lest ordentlig . I dag meldte jeg meg som blodgiver og vil om mulig bli benmargsdonor . Vakker bok , enkelt og greit ! :)

    SvarSlett
  31. jc: Takk for fin tilbakemelding på Idas Dans. Og velkommen i blodgivergjengen. Du trengs!
    Nå kommer du til å bli den stolte eier av paraplyer, krus, T-skjorter, ære og glorie :)

    SvarSlett
  32. Jeg elsker boken din! Rett og slett! har leste den flere ganger, og det blir ikke lenge til neste gang jeg leser den igjen..

    Boken er så fantastisk å ta fram, når man trenger å bi påmint hvor heldig man er som er frisk og rask. Boken er fantastisk om forteller på en måte hvor viktig familieforhold er og hvor viktig det er å ta vare på hverandre, det liker jeg!
    Jeg gråt meg gjennom hele boken, jeg til og med hulket noen ganger!
    DU virker som en fantastisk mor, og sikkert bestemot også !:D

    Etter å ha lest boken følte jeg meg helt tom, jeg følte at verden var en stor dust som måtte gi Ida leukemi! Men det er vel slik den er!
    Ida var utrolig nydelig! Så henne på et bilde sammen med deg her på internett. Ser ut som dere er i syden da!

    Jeg elsker boken du har skrevet Gunnhild!

    Mvh din datters navnesøster :D
    Ida Margrete

    SvarSlett
  33. Kjære Gunnhild. Selv om du kanskje blir litt blyg av at vi som føler bloggen din gir tilbakemeldinger om boken, så håper jeg virkelig du forstår hvilken påvirkningskraft den fortellingen har.

    Jeg kan fortelle så mye som at jeg begynte å gråte på side 11 og byttet på og gråte og le om hverandre helt til siste slutt.(Med andre ord har jeg sitti krøpet sammen i hjørnet av sofaen med et pledd og en tekopp fra jeg sto opp til nå. Jeg klarte ikke legge den fra meg..)

    Tusen takk for at du ga meg en påminner om hvor mye et liv egentlig er verdt og hvor lite som skal til for å gripe dagen!

    SvarSlett
  34. Gunnhild, jeg virkelig elsker boken din!
    Etter å ha lest denne, har jeg fått et helt annet syn på livet. Jeg tar ikke dagene forgitt lenger, tusen takk!
    Men et spørsmål, hva var dt som fikk deg til å skrive bok om det? Var det ikke tøft å ripe opp i hver eneste detalj? Håper virklig på svar :)

    SvarSlett
  35. Hei!
    Jeg har lest Idas dans og jeg elsker den. Det er uten tvil den beste boken jeg har lest! Nå skal jeg skrive om den i en oppgave vi har på skolen :) Vi har i oppgave å finne ut om det er frampek i boka, er det det? :) eventuelt et eksempel på det:) jeg blir kjempeglad hvis du svarer!

    SvarSlett
  36. Idas dans var en utrolig vakker bok. Jeg har lest den hundre ganger, og jeg blir aldri lei.

    SvarSlett
  37. Jeg rydder litt i bloggen min, og ser at det er kommentarer på gamle innlegg.
    Tusen takk til dere, for fine ord om Idas Dans.

    ... men frampek vet jeg ikke en gang hva er ;)Beklager

    SvarSlett
  38. hei
    jeg har lest Idas dans. jeg har selv hatt diagnosen akutt lymfatisk laukemi, men jeg var så haldig som overlevde og det er nå 13 år siden jeg ble ferdigbehandlet, så jeg hadde det i en mye yngre alder enn Ida. I dag er jeg 17 år, men jeg husker fortsatt nesten alt fra sykdomsperioden.
    da jeg leste boken kjente jeg meg virkelig igjen, og det gjorde moren min også. det var virkelig gripende å lese og det er en utrolig viktig bok. tusen takk for at du har skrevet boken og delt din historie

    SvarSlett
  39. Rebekka: Åh, jeg synes det er så godt å lese om dere som overlever kreftsykdommen. Du er 17 år. Livet ligger foran deg. Nyt det!
    Og takk for fine ord om Idas Dans :)

    SvarSlett
  40. Takk for en vakker og trist leseropplevelse. Boka ga meg mye.

    SvarSlett
  41. Og takk til deg :)

    SvarSlett
  42. Kjære Gunnhild.
    Jeg må bare si at før jeg leste Idas dans hatet jeg å lese. Jeg kunne rett og slett ikke tenke meg noe verre enn. Men ei venninne tipset meg om boken din, og helt til slutt fikk hun overtalt meg til å lese den. Dette er jeg så glad for. Etter det har jeg lest den to ganger til og nå planlegger jeg å ha den som en del av særemnet mitt. Da lærerene min fortalte meg at jeg måtte velge noe jeg synes var spennende trodde jeg aldri at jeg skulle finne noe.. Men så slo det meg - Idas dans. Jeg må bare si tusen takk for at du har delt denne opplevelsen med oss andre. Til slutt må jeg si at det er ikke bare boken din som er sterk og vakker, det er også du. Idas dans har gitt meg så utrolig mye! Igjen, takk!
    Hilsen Ida Oline (superfan)

    SvarSlett
  43. Idas dans er en helt fantastisk bok og min nr.1! Om det noen gang kommer en oppfølger, Gunnhild, så er jeg en av de første i butikkene for å få tak i den. Håper skrivesperren går over, og at du kommer ut med en oppfølger!
    Hilsen Ingrid

    SvarSlett
  44. Takk for fine ord, Ida Oline og Ingrid. Lykke til med særemne. Skrivesperra er over, for denne gang, og ny bok kommer neste høst :)

    SvarSlett
  45. Kjære deg,
    Jeg sitter med "Ida's Dans" i fanget mitt, har kommet til side 251 i boka og skjønner at det går mot slutten for din nydelige datter, Ida. For en rørende historie! Og for en nydelig familie dere er!
    Jeg er midt i min egen sorg-prossess for tiden, etter å ha mistet min lillesøster i kreft i febr. 2010. Hun var 2 år yngre enn meg, og det føles fryktelig urettferdig at hun skulle dø før meg.
    "Ida's Dans" er noe av det tristeste, men også noe av det fineste jeg noengang har lest om emnet Kreft!
    Jeg gleder meg til å lese neste bok ( som forhåpentligvis er ute nå snart?).

    Gode ønsker til deg og dine :-)
    Hilsen Irene

    SvarSlett