onsdag 24. november 2010

God 24. ...ember!

Julaften-tjuvstarten er i gang.
Ribba står i kjelleren og godgjør seg med salt og pepper, før den skal i ovnen og spre julelukt. Sammen med røkelsen som allerede er fyrt opp. Fjorårets julemusikk durer og går på cd-spilleren på kjøkkenet. Nå skal adventsstakene frem. Hvert lys skal tennes. Bordet skal dekkes. Jeg har kjøpt julestjerner, både store og små. Det er jul... nesten jul. Her blir det 24. ...ember!
Hvorfor?
Fordi det er åttende gang vi feirer akkurat denne dagen. 24. november ble Idas siste "julaften". Hun døde av leukemi tre uker senere.
Men dette er ingen trist dag. Den er vemodig, men det er en god dag. En dag å være glad i hverandre. En dag å samles, å spise julemat, å snakke, å le, og å tenke gode tanker om Ida, og hverandre.
Alle kommer, som tidligere år, de vi er aller mest glad i; Idas søsken med partnere, og Jonas.
Det skal bli en fin dag, og en fantastisk kveld.
God 24. ...ember!

Og psssst: Jeg ser at Kongoinnlegget mitt var til stor interesse.
Har dere sovnet? ...

mandag 22. november 2010

Kongo ... bare litt til ...

"Norge har sammen med andre land gått med på å slette gjelden til Kongo," leser jeg i gårsdagens Aftenposten. Kongos samlete gjeld til Norge er 130 millioner kroner.
Kongo er et fattig land på randen av sammenbrudd. Den jevne kongoleser eier ikke nåla i veggen.
Vi kan mene hva vi vil om u-landshjelp og ettergivelse av gjelden. En som åpenbart mener noe er de norske "Kongoguttas" advokat Furuholmen. Han er nemlig redd for at "Norge kan miste en viktig brikke i forhandlingene om fangenes videre skjebne."
Hva?!
Mener han at to norske idioteventyrere skal tas hensyn til når man mer eller mindre globalt bestemmer seg for å slette Kongos utenlandsgjeld?
Furuholmen synes at "timingen her er litt prematur" i forhold til videre forhandlinger i "Kongoguttas" sak.
Javel ...?!

Og ja, jeg vet jeg burde konsentrere meg om skrivingen. Men det er vanskelig når en liten avisartikkel klarer å hisse meg opp så vanvittig.

tirsdag 16. november 2010

Jeg er ikke død...

... jeg skriver, og skriver, og skriver, og skriver, og skriver ...
Men dukker nok opp igjen, før dere vet ordet av det, med en litt mer utfyllende bloggpost enn denne.
Huden er gusten, øynene som daggamle speilegg - men jeg skriver :)