Julaften-tjuvstarten er i gang.
Ribba står i kjelleren og godgjør seg med salt og pepper, før den skal i ovnen og spre julelukt. Sammen med røkelsen som allerede er fyrt opp. Fjorårets julemusikk durer og går på cd-spilleren på kjøkkenet. Nå skal adventsstakene frem. Hvert lys skal tennes. Bordet skal dekkes. Jeg har kjøpt julestjerner, både store og små. Det er jul... nesten jul. Her blir det 24. ...ember!
Hvorfor?
Fordi det er åttende gang vi feirer akkurat denne dagen. 24. november ble Idas siste "julaften". Hun døde av leukemi tre uker senere.
Men dette er ingen trist dag. Den er vemodig, men det er en god dag. En dag å være glad i hverandre. En dag å samles, å spise julemat, å snakke, å le, og å tenke gode tanker om Ida, og hverandre.
Alle kommer, som tidligere år, de vi er aller mest glad i; Idas søsken med partnere, og Jonas.
Det skal bli en fin dag, og en fantastisk kveld.
God 24. ...ember!
Og psssst: Jeg ser at Kongoinnlegget mitt var til stor interesse.
Har dere sovnet? ...
Ja til burkini!
for 14 år siden