lørdag 28. januar 2012

Døden - vår siste tabu?

Fru Storlien har en bloggpost om døden i dag.
Det inspirerer meg til å drodle litt rundt temaet.
Jeg maser og skriker i alle medier om viktigheten av å snakke om døden, med vanlige stemmer i hverdagsfora.
Men ...
Jeg slites mellom motvilje og vilje til å bli en slags "dødsrepresentant".
Jeg er ikke et dystert og tungsindig menneske. Jeg ler atskillig mer enn jeg gråter. Det har jeg tenkt å fortsette med.

Men kan jeg være en glad person selv om jeg forbindes med sykdom og død? Eller er jeg dømt rett inn i det svarte sorghjørnet?

Og når jeg nå, nok en gang, har tatt frem temaet, kan jeg like gjerne legge inn artikkelen jeg hadde i Aftenposten i går.
Velbekomme, og god lørdag.





Dødskvalitet.


Per Fugelli slår et slag for hjemmedød i Aftenposten den 24. januar. Ordet eksisterer ikke i min pc's vokabular. Kun hjemmefødsel. Hvorfor kan vi fødes hjemme, men ikke dø? Fordi vi er redde. Vi har så mange forestillinger om død, men så lite kunnskap. Vi vil leve, nesten for enhver pris. Min 19 år unge datter fikk dø hjemme. Jeg var like uvitende som alle andre, men av en eller annen grunn var jeg ikke redd. Hjemmet vårt var breddfullt av kjærlighet og omsorg, av gode samtaler og nærhet. Ingen fastlege besøkte oss, ingen hjemmesykepleier. Det holdt med kjærligheten til hverandre. Aldri har livet vært sterkere og mer meningsfullt. Ida fikk en god død. Vi andre har en god sorg. Vi må akseptere at et menneske skal dø. Vi får ikke gode dager hvis vi er på konstant leting etter mirakelkurer, frelse og evig liv. Ida var dødssyk av sin kreftsykdom, men levde til siste åndedrag. Og vi levde med henne, i sorg og glede, gråt og latter. Jeg er så lei alt det mystiske og skumle som ligger som en grå tåke rundt død og sorg. Det er på tide å akseptere døden som en naturlig avslutning. Det er på tide å fjerne tabustempelet. På tide å snakke om død. Takk, professor Fugelli, for din klare og tydelige stemme.

torsdag 19. januar 2012

Jeg har problemer!!

Jeg har en tid hatt problemer med kommentarfeltet.
Det betyr at jeg ikke kan svare på kommentarene deres.
Jeg prøver på denne måten:
Takk for gode, varmende tilbakemeldinger på bøkene mine, både Idas dans og Etter dansen.
Jeg håper bloggproblemet snart er løst.
Inntil videre; Takk.
Og psssst: Unni Espeland Marcussen: Jeg vil gjerne svare deg via andre media: Kan du sende meg mail-adressen din. Du finner min her på bloggen.

lørdag 7. januar 2012

Etter dansen tilbake på bestselgerlisten!

Det er utrolig hvordan en plass på bestselgerlisten fyller et vakuum.
Her går jeg og roter rundt i et vakuum, og synes alt jeg gjør blir til dritt. Så dukker boken min opp på bestselgerlisten igjen.
Åh - fryd!
Det jeg har gjort kan i alle fall ikke være bare dritt.
Men "mye vil ha mer". Jeg vil tilbake til flyten, som jeg tidligere har sagt. Jeg vet bare ikke riktig hvordan jeg kommer meg dit... ennå.
Bestselgerlisten løfter i alle fall humør, håp og pågangsmot atskillige hakk.
Det skal bli mer, folkens. Det skal bli mer.
Så takk til dere som kjøper Etter dansen. Det er dere som plasserer den på denne deilige men akk, til tider, så uoppnåelige listen.
Dere må gjerne fortsette ...

mandag 2. januar 2012

Vakuum 2.

Det første vakuum-innlegget føk ut av fingrene mine og rett inn på bloggen av seg selv. Det ble i grunnen så talende og malende at jeg like gjerne lar det stå.
Jeg er inne i et vakuum. Jeg har vært her før. Jeg liker ikke vakuum.
Sist jeg var her, mellom to bøker, begynte jeg å blogge. Resultatet ble Etter Dansen.
Men nå da? Hva nå? Jeg vil tilbake til skriveflyt og ord som bare står i kø for å slippe til.
Selv bloggingen går tregt, merker jeg. Jeg finner ikke verken ord eller tanker.
Vakuum.
Det eneste som er ok med vakuum er at det antakelig er det eneste norske ordet med dobbel u - uu. Nesten som uhu, som forøvrig er ganske beskrivende for mitt vakuum.
Skjønner'u eller? Her blir det bare vås.
Blogginnlegg anno 2012 er herved lansert.
... Hvordan skal det gå hvis videre innlegg i året som kommer blir like rotete og intetsigende?
Vakuum - uhu!

Vakuum ...