Det første vakuum-innlegget føk ut av fingrene mine og rett inn på bloggen av seg selv. Det ble i grunnen så talende og malende at jeg like gjerne lar det stå.
Jeg er inne i et vakuum. Jeg har vært her før. Jeg liker ikke vakuum.
Sist jeg var her, mellom to bøker, begynte jeg å blogge. Resultatet ble Etter Dansen.
Men nå da? Hva nå? Jeg vil tilbake til skriveflyt og ord som bare står i kø for å slippe til.
Selv bloggingen går tregt, merker jeg. Jeg finner ikke verken ord eller tanker.
Vakuum.
Det eneste som er ok med vakuum er at det antakelig er det eneste norske ordet med dobbel u - uu. Nesten som uhu, som forøvrig er ganske beskrivende for mitt vakuum.
Skjønner'u eller? Her blir det bare vås.
Blogginnlegg anno 2012 er herved lansert.
... Hvordan skal det gå hvis videre innlegg i året som kommer blir like rotete og intetsigende?
Vakuum - uhu!
Ja til burkini!
for 15 år siden
intetsigende blogginnlegg har aldri skadet noen, så blogg når du føler for det, og la være når du føler for det. Vi vil vente på deg uansett :-)
SvarSlettNå har jeg akuratt lest ferdig boken din(etter dansen) fy søren du er en tøff og inspirerende dame:)
SvarSlettLillePerle: Jeg hadde liksom tenkt å bruke bloggen som en slags oppvarming til bokskriving. Du ser hvordan det går :)Takk for at du vil vente. Håper ikke ventetiden blir alt for lang - både for deg og meg.
SvarSlettSister: Takk ska'rru ha, for oppmuntrende ord.
Det er alltid interessant å lese hva du skriver på en eller annen måte. Enten det er vakuum eller ikke. Det er vel bare stille før stormen, som det sies ;)
SvarSlettLa oss inderlig håpe det, Malin - at det er stille før stormen :)
SvarSlettJeg holder på å lese Etter dansen nå, veldig fin bok og jeg liker at du forteller om hvordan du hadde/har det. Er ikke mange som gjør slikt!
SvarSlettIdas dans var faktisk den første boka jeg noen gang leste, jeg hadde ønsket meg den i julegave samme år som den kom ut, og jeg fikk den. Nå er jeg 18 år, snart 19 år, det er ennå min "favoritt bok" om jeg kan si det slik. Bare måten du skriver på tiltrekker lesere som meg. Du burde være stolt over å ha skrevet så fine bøker, at du ikke er redd for å dele dine følelser og kunnskap med andre.
Hilsen Ida Charlotte