Kongo er endelig kommet på kartet. Store overskrifter hver dag.
Om gjennomsnittsalderen på 40 – 50 år? Om den høye barnedødeligheten? Om systematiske voldtekter av småjenter og kvinner fra soldater fra begge sider? Om tyfus, kolera, difteri, gulfeber, sovesyke, malaria, meslinger, spedalskhet, tuberkulose, HIV, osv – og ikke-eksisterende vaksiner eller medisinsk behandling? Om pågående kriger som har tatt flere liv enn noen annen konflikt i verden etter 2. verdenskrig? Om total mangel på infrastruktur, helsevesen, utdanning og rettsvesen?
Ja – rettsvesenet blir det skrevet om – og korrupsjon! Og hvorfor? Fordi to norske idioter har rotet seg inn i noe de virkelig burde hatt vett til å holde seg unna. En sjåfør; skutt og drept midt inne i bushen, to hvite bevæpnede menn, med militære effekter og militære id-papirer. Hva tenkte de på? Leser ikke nordmenn aviser? Vel står ofte kongolesisk stoff med liten skrift langt inne i avisen. Men har de ikke fått med seg nyheter om uroligheter, væpnede konflikter, overfall, drap og elendigheter? Og overfylte flyktningleire?
Jeg har vært i Kongo, i Kisangani sågar.
Tro meg; det er ikke egnet for turisme. Og der skulle disse idiotene organisere krigsleker for rike mennesker fra den vestlige verden, i utarmede krigssoner? Kan det bli mer uetisk?
Skal vi nordmenn kunne oppføre oss som idioter i fremmede land, for så å forlange hjelp fra norske myndigheter når det begynner å brenne under føttene våre? Hvor blir det av ansvar for egne handlinger? Er det fremdeles typisk norsk å være god?
Vi forventer at utlendinger i Norge oppfører seg som oss. When in Rome, do as the Romans. Hva med nordmenn i andre land?
Moland og French har det bedre i kongolesisk fengsel enn den jevne kongoleser har det i sitt eget hjem. Hvis han i det hele tatt har et hjem.
Det kommer ingen fra misjonen eller UD med mat, aviser, røyk og bøker til deres kongolesiske medfanger.
Vi snakker om et land der mennesker dør på sykehustrappen hvis de ikke har penger til å betale for behandlingen de trenger. Og penger har de ikke, derfor dør de. Det lille personalet som finnes innenfor sykehusets vegger får ikke lønn fra det offentlige. Pasientbetalingene er det eneste som holder liv i dem. Jeg har sett sykehus i Kongo. Det ser ikke stort bedre ut enn bildene vi har sett fra fengselet i Kisangani.
Og her sitter vi, velfødde, fullvaksinerte, bortskjemte nordmenn og skriker om korrupsjon og dårlig behandling av våre landsmenn i kongolesisk fengsel.
Nå planlegges det film og bøker om Kongo. Om fattigdom og nød? Nei - om to norske idioters "dramatiske utenlandsreise". Vi burde skamme oss. Og norske journalister burde konsentrere seg om kongoleserens mistrøstige hverdag, og ikke gi to norske idioter heltestatus.
