Kreft kureres ikke med hvetegress!

Jeg har lest Gunn Hilds blogg om Bernt Rognlien. Jeg har sett opptaket av debatten hun refererer til.
Jeg forstår hennes raseri og fortvilelse.
Bernt Rognlien og Andreas Bjørndahl påberoper seg en slags opphøyet menneskekjærlighet. Betyr det at ingen skolemedisinere bryr seg om pasientene sine?
Denne debatten må opp og frem i lyset! Og media må skjerpe seg, og være mer kritiske til hva de serverer oss som sannheter.
"Jeg har sett de pasientene VG og Dagbladet forteller er kurert med alternative mirakelkurer, komme tilbake til sykehuset og dø," sier professor Stein Evensen.
"Hvorfor ga vi fra oss placeboeffekten?" spør han videre. Jeg har nettopp holdt et foredrag der jeg sa omtrent det samme.
Placeboeffekten er den som holder liv i alternativmedisinere, healere, Snåsamenn og engleprinsesser. Placeboeffekten, og forbigående virus.
Sykdommer som går over av seg selv, og psykosomatiske lidelser, er alternativbehandlernes gullgruver.
Men livstruende sykdommer og kreft kureres ikke med hvetegress og aprikoskjerner!
Er det etisk forsvarlig å sende døende mennesker verden rundt for mirakelkurer som ikke finnes?
Er det etisk forsvarlig å love alvorlig kreftsyke helbredelse med svinedyre homeopatiske midler?
Er det etisk forsvarlig å sende engler til Japan for å hjelpe ofrene etter jordskjelvkatastrofer?
Det er et hån!
Og vanvittig umoralsk!
Det kan godt være at hverdagslidelser kan hjelpes alternativt. Det ligger mye helbredelse i bare det å bli sett, og lyttet til. Og det er ingen tvil om at et sunt kosthold forebygger en del livsstilssykdommer.
La alternativbehandlerne holde seg i det segmentet. Og overlate de alvorlige lidelsene til forskningsbasert skolemedisin.
Jeg synes det er på høy tid å blåse liv i kvakksalverloven igjen.