Jeg har fått vanvittig mange gode tilbakemeldinger på Idas Dans. Det gir en utrolig god følelse å oppleve at totalt fremmede mennesker liker det jeg gjør. Og at mange til og med sier at boken har vært til hjelp. For veien til ferdig produkt og utgivelse manglet ikke på verken svette eller tårer, og usikkerhet. Mange ber meg skrive mer.
Det er jo akkurat det jeg vil. Jeg oppdaget, under arbeidet med Idas Dans, at jeg faktisk liker å skrive. Jeg elsker å skrive.
Jeg er sågar kontaktet av flere forlag, som også gjerne vil at jeg skal skrive mer.
Nå spør jeg dere, og spesielt dere som har lest Idas Dans eller bloggen min; hva vil dere lese om?
Pc'n min er full av skriblerier, tanker, meninger. Men akkurat nå er jeg kommet dit jeg stadig var da jeg jobbet med Idas Dans. Jeg mister selvtilliten og spør meg selv; "er dette virkelig noe andre mennesker har interesse av, eller er det kun mine tanker og mitt rot?"
Det har plutselig slått meg: Hvorfor ikke bruke bloggen min til å be om hjelp fra dere som er innom meg med jevne og ujevne mellomrom?
Så derfor: Hva vil du at jeg skal skrive om?
Ja til burkini!
for 15 år siden
Hva med å rett og slett skrive en bok som heter "Etter Dansen" ? Som handler om tiden etter at Ida gikk bort. For eksempel.. Det vet jeg hvertfall at jeg ville lest om :)
SvarSlettJeg ble introdusert for boken da jeg gikk på vgs og skulle skrive særemne (da hadde den akkurat kommet ut), men en venninne hadde lest den og sa at hun ikke klarte å slutte å gråte, derfor bestemte jeg meg for å vente noen år med boken. Så kom hele saken med Regine Stokke opp, og etter å ha lest bloggen og boken hennes, så bestemte jeg meg for å ta fatt på Idas Dans. Og venninnen min hadde rett. Jeg gråt så og si fra start til slutt, og jeg leste den ut på to kvelder. Nå har jeg lest den fire ganger, og akkurat nå er den hos en annen venninne av meg. Det var en fantastisk bok, og det er virkelig noe andre mennesker har interesse av, og det er jeg helt sikker på at dine andre skriblerier også er, uansett hva du velger å skrive om :-)
Jeg elsker "Idas dans" jeg har lest den sikkert 100 ganger, og anbefalt den til alle jeg kjenner. Jeg syns også å skrive en bok om etter dansen er en god ide.
SvarSlettJeg er også nyskjerrig på hvrodan det har gått med hele familien. føler jeg ble så godt kjent med dere i boken.
Hva med å skrive mer om Kongo?
SvarSlettJeg skulle gjerne hørt mer om dine erfaringer og refleksjoner etter Kongo. Gjerne høre mer om menneskene du møtte, livet der nede... (eller i andre afrikanske land)
Du skriver så ekte, så nært, med en nerve som bare griper en...! Lykke til med nye skriveprosjekter, uansett hvilket tema/sjanger du ender opp med.
Jeg kommer uansett til å følge med og lese! :-)
Hei! Jeg kunne tenke meg en slags fortsettelse av "Idas dans", uten at du derved føler at du må utlevere hele familien din... Du har sikkert lest "Veien til Karlsvogna". Jeg synes det var veldig interessant å lese bok nummer to der han fortalte om reaksjoner og tilbakemeldinger på den første boka og hans refleksjoner rundt dette.
SvarSlettSamtidig kunne jeg også tenke meg å høre mer om dine erfaringer fra Kongo. Hva gjorde mest inntrykk, hvilke tanker gjør du deg om ressursfordelingen i verden, får barn med kreft i Kongo like bra behandling som i Norge? (Okey, jeg tror jeg vet svaret her.) Hvrfor finner vi oss i dette? Det hadde vært fint å høre en "menig" si noe om det og ikke bare statsvitere og politikere (ta det som et kompliment :-)
For øvrig: Det eneste vi hører om Kongo for tiden, er når to nordmenn kan slippe ut av fengsel og tilbake til Norge... Hva med dem som faktisk er "fengsla" der nede på livstid - av fattigdommen?
Tale :-)
syntes det er to veldig gode forslag som er kommet her. både "etter dansen" og om kongo. det er bøker ihvertfall som ville fattet min interesse. jeg har også lest "Idas dans" sikkert 20 ganger, og vær gang lover jeg meg selv å ikke lese den flere ganger. fordi det er en så sterk bok, men allikevel så fantastisk og ærlig skrevet. noe som gjør at jeg leser den gang på gang. (selv om jeg er redd for mareritt om å oppleve det du har på mine egne barn).
SvarSlettjeg kjøpte boken og leste den mange ganger, før jeg lånte den bort, dermed ble boken borte, så jeg måtte kjøpe en ny.
lykke til. jeg kommer ihvertfall til å kjøpe og lese. sikkert gang på gang, da du er en fantastisk forfatter som tar oss lesere med "inn i bøkene".
Jeg var på jobb, før jeg ble syk, og fant boken som noen hadde lagt igjen - "Idas dans". Hva var nå det? Jeg leste og gråt og heiet på dere gjennom historien - og ble så inderlig grepet! Kan forsatt ikke fullt forstå hvordan man kommer gjennom noe slikt, men man gjør vel bare det, sant? Livet forsetter ... Jeg har siden da beundret deg så for styrken din, og har tenkt på det Ida sa om hvor vakker du er og at hun gjerne skulle sett slik ut i en alder av femti - og når jeg har lest boken, er jeg også sikker på at du er vakker! :) Angående tema for ny bok, så kan jeg ikke komme med konkret forslag - for du må skrive om noe som hjertet ditt brenner litt for, som hodet ditt vil vite mer om og følelsene dine setter farge på :) Uansett skriver du godt! Jeg heier på deg! Varm klem fra ei som setter så pris på kommentarene dine og at du følger med meg ...! Takk :)
SvarSletthmm.. skjønner hvorfor du spør.. at et slikt spørsmål trenger seg på og krever et svar.
SvarSlettMen vet du hva.. jeg vil vel lese det du brenner for å skrive. Det som kommer fra deg, helt innenfra. Det personlige.
Jeg må innrømme at jeg aldri leste Idas dans. Ikke mer enn et lite utdrag.
Syntes det var så heftig å møte deg den gangen, jeg følte på mange måter at jeg fikk historien din rett inn, uten å lese den. Og slik som livet mitt var den gangen, så ville det rett og slett blitt for heftig å lese den for et tidvist overfølsomt vesen som meg. Jeg hadde jo dessuten historien under huden allerede..
Jeg har kommet over boken din flere ganger rundt om, og den sitter der enda, historien din, rett i magen. Jeg anbefaler den likevel, som en en utrolig bra bok. :-) Den eneste anbefalingen jeg selv aldri har lest.
Noen ganger er veien kronglete og lang, den kreative. Til slutt står det frem, det du har på hjertet i neste omgang.
Si fra om du kan tenke deg et glass vin en gang, vi kan kalle det frustrerte forfatteres aften. Tror igrunnen mange kunne slått til på en slik date. :-)
JA, skriv mer! Du har et fantastisk skrivetalent og jeg kommer til å lese uansett hva du skriver, så lenge det kommer fra hjertet (og det gjør det jo alltid når det gjelder deg). Personlig synes jeg "Etter dansen" hørtes ut som en fin tittel. Jeg ble så glad i hele Corwinfamilien, og det føles derfor ut som jeg ikke har fått sett gamle venner på en evighet. Jeg vil vite hvordan de har det.. Også Jonas. Og ikke minst, om tiden etter Idas bortgang. Nok en gang, jeg må virkelig si at jeg respekterer Corwinfamilien så inderlig. Tror ikke jeg er den eneste. For noen mennesker!
SvarSlettMen hva du velger å skrive om er det vel uansett bare deg selv som kan finne ut av det. Må si meg enig med andre over her, skriv om noe du brenner for. Eller skriv det hjertet føler for å dele med verden.
Uansett hva temaet blir venter jeg i spenning.
LYKKE TIL!
Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal skrive om, men du skal vite det at alt du skriver, enten det er på denne bloggen eller om det er Ida's dans, er helt oppslukende. Du er en fantastisk skribent og det hadde vært kjempeflott om du utga noe mer:)
SvarSlettElsker "Idas dans"! Det er en bok som får en til å tenke masse, og den hjelper en å få et litt bredere perspektiv på sitt eget liv. Du skriver kjempebra!
SvarSlettJeg likte ideen om en "Etter Dansen"-bok (som og var en god tittel), kommer den kjøper jeg den garantert!
Jeg som de andre som har lagt inn kommentar,elsker Idas dans. Har også lyst til å lese en oppfølger,det dere har opplevd må være noe av det verste som kan skje,så å lese hvordan det har gått med dere i ettertid tror jeg mange er spente på.
SvarSlettWow, folkens! For noen flotte kommentarer. Hvordan kan jeg fortsette å være "frustrert forfatter" etter sånne oppmuntringer.
SvarSlettTakk for fine ord om Idas Dans.
Jeg ser av kommentarene deres at vi er nogenlunde på linje her :)
Thale; jeg kunne ha skrevet flere bind om "Kongoguttas idioti". Men uansett hva jeg gjør vet jeg at jeg må la dem seile sin egen sjø. Kongo er mer enn to norske gutters dumheter, som du så riktig sier.
Jeg må nok brenne litt for det jeg skriver om. Men nå er jeg gudskjelov, eller dessverre, lett antennelig :)
Og nå skal du høre, May Bente: Frustrerte forfatteres aften, vin = Yes, any time, bare rop.
Og så smilte jeg litt av at du ikke har lest boken min. Det synes jeg er ganske kult, faktisk ;)
Tusen takk til dere alle, fra meg :)
Da jeg Skulle srive en kommentar, så jeg at Therese Ek med flere, tenkte akkurat det samme som meg;)Hvorfor ikke en bok om etter dansen.
SvarSlettIdas Dans var en fantastisk god bok. Og som har hjulpet meg etter at jeg mistet mamma i april.
Wib
Kjære kloke Gunnhild,
SvarSlettDet første jeg tenkte på, var at jeg har aller mest lyst til å lese om livet deres etter dansen. Synes som de andre kommentatorene her at "Etter Dansen" var en flott tittel. Idas Dans rørte meg dypt, jeg ble så glad i henne, og i deg, og i resten av familien. For noen flotte mennesker dere er!
Når dette er sagt; Jeg kjenner deg ikke som person, men jeg kan med sikkerhet si at du har en fantastisk evne til refleksjon. Jeg får følelsen av at du på sett og vis krever den samme årvåkenheten og det kritiske perspektivet du besitter, av dine medmennesker og av samfunnet. "Vi må spørre oss selv..."
Med dette har du en fantastisk evne til å ta med deg leseren. Jeg leser bloggen din jevnt og trutt, fordi du skriver så ærlig, engasjerende og ikke minst modig. Derfor vil jeg juble når den nye boken din kommer ut, uansett hva det er du velger å skrive om! Stå på!
Hege
Synes det har kommet gode forslag! Etter Dansen er en flott tittel. Men uansett hva du bestemmer deg for, kommer jeg nok til å lese :)
SvarSlettForslaget om en oppfølger til Idas dans høres bra ut. Den vet jeg at utrolig mange ville ha lest, ettersom jeg vet om mange som har lest Idas dans og lurer på hvordan veien videre gikk for dere...
SvarSlettDu er en fantastisk forfatter som virkelig burde fortsette å skrive :)
Stå på alle dere i Corwin familien :) Hadde alle vært som dere....
Idas Dans er en nydelig tankevekkende bok, en oppfølger er sterkt ønsket.
SvarSlettSkriv gjerne om familien, hvordan enkelt personen taklet sorgen, bearbeidet det og lærte å leve igjen.
Det er så vanskelig å vite hvordan forholde seg til dette over lang tid.
Samt når dine egne nærmeste sørger, hva gjør man da.
vil også si at du er en ufattelig dyktig forfatter, fordi du lar dine tanker, meninger, refleksjoner komme fram.
Og at det du skriver føles på kroppen, fordi det er så ærlig og ekte.
Idas Dans er min favoritt bok som jeg anbefaler til alle:)
Du kunne skrevet om HVA som helst, Gunnhild, og det ville vært fengende og interessant. Både fordi du skriver dritgodt, fordi du er ærlig, kritisk og reflektert.
SvarSlettIdas Dans har rørt SÅ mange. Og hvis du skriver en fortsettelse ville det vært fantastisk.
Kunne du skrevet om sorg? Mer generelt? Jeg vet du har holdt foredrag om emnet, og med det hjulpet mange. En bok kunne nådd enda flere??
Hvordan går det forresten med den Italienske oversettelsen?
Har tenkt på dere i sommer. Og håper at beinet er bra igjen!
Konklusjon: Du kan skrive om hva som helst.
Vi leser. Og nyter :-)
God klem fra Kristine
Kjære navnesøster,
SvarSlettJeg har ikke lest Idas Dans, men finner det alltid interessant å lese bloggen din. Jeg liker veldig godt ditt samfunnsengasjement og skulle veldig gjerne lest mer om dine erfaringer fra Afrika. Levende, personlige, kritiske og reflekterende skildringer fra det kontinentet er noe som virkelig mangler. Og jeg tror du med din stemme kunne gjort noe viktig der. Men det viktigste er at du brenner for det du skriver. Klem fra Gunhild
Jeg tror neste bok må dedikeres dere.
SvarSlettHvis dere ante hvor godt det gjør med sånne oppmuntrende kommentarer!
Og hvis jeg forsvinner fra nett til tider fra nå av, er det et positivt tegn. Da vet dere hva jeg driver med ...
Takk, takk, takk :)
Jeg har heller ikke lest Idas dans ( den skal leses i løpet av høsten), men jeg vil gjerne lese mer om hvordan dere har taklet det å leve med sorgen og savnet. Det å fortsette å leve, som en familie, etter en slik sorg, eller rettere sagt med en slik sorg, det er en utfordring. Det vet jeg. Og derfor skulle jeg ønske at tittelen ikke blir Etter dansen, for vet du - jeg håper dere danser litt ennå!
SvarSlettJa, fru Storlien, vi danser fremdeles, alle sammen, men ikke hele tiden :)
SvarSlettEr så glad for at du vurderer å skrive en oppfølger til Idas Dans. Jeg leste den ut for andre gang i går. Tror jeg gråt enda mer denne gangen... Etter Dansen er en fin tittel, synes jeg. Kunne tenke meg å lese om sorgen og om hvordan dere taklet den. Man er jo så forskjellig.
SvarSlettMistet selv min far for 2,5 år siden. Jeg satt ved hans side i 20 mnd da han sakte men sikkert døde av uhelbredelig tykktarmskreft med stor spredning. Vi sørget jo mye allerede da han levde i og med at vi visste han skulle dø, men sorgen etter hans død har vært og er fortsatt veldig tung. Det er så mye jeg føler at pappa går glipp av og så mye jeg har lyst å fortelle han. Jeg blir ganske frustrert enkelte ganger... Jeg har alltid vært ei pappajente og vi hadde et helt spesielt bånd.
Jeg har lest mange bøker om kreft og død, men ikke om sorg. Kanskje noen har tips til bøker om sorg?
Ønsker deg lykke til med skriveprosessen, Gunnhild :)
Takk, Elisabeth.
SvarSlettHei Gunhild! Jeg leste Idas Dans i løpet av en kveld for et par uker siden, klarte rett og slett ikke løsrive meg. Boken gjorde utrolig sterkt inntrykk på meg! Den vekket masse følelser og gråt, men på en god måte. Jeg ble utrolig berørt og imponert av deg og hele den flotte familien din. Jeg har tenkt masse på dere etter at jeg leste boken, og det hadde vært godt å få vite litt om hvordan det har gått med dere i ettertid. Moren til kjæresten min døde av kreft for noen år siden, og det var en utrolig tøff periode. Å lese om deres opplevelse i forhold til alvorlig sykdom og død gjorde godt, og hjalp meg med å bearbeide mine opplevelser. Mari
SvarSlettDet er så bra å få sånne tilbakemeldinger, Mari. At boken jeg har skrevet, og som jeg til tider lurte på om bare hadde interesse for oss, har hjulpet andre. Det gir en god følelse. Takk :)
SvarSlettJeg tenker sånn at hvis man er ordentlig interessert i noe så vil det smitte over på leseren og ellers tror jeg at det meste du skriver vil bli bra :)
SvarSlettHar forresten lest bloggen din siden jeg leste "Idas dans" i juni, men bare ikke kommentert før nå, men jeg syntes i hvert fall "Idas dans" var en utrolig sterk litterær opplevelse og jeg syns du virker som en ganske kul person bare så du vet det =D
Ha en fortsatt fin dag!
Min sønn døde i 2004 av samme sykdom som Ida, og jeg skrev til deg etter å ha lest boka di. Ble svært glad over å få e-post tilbake allerede dagen etter at jeg postet brevet til deg. Jeg har den e-posten fortsatt:-)Skjønner godt at mange gjerne vil lese 'Etter Dansen' for å få vite hvordan det går med dere. Det er jo umulig for de som ikke har opplevd det samme som oss å forstå at det faktisk er mulig å leve videre og til og med stort sett ha det bra etter å ha opplevd noe slikt.
SvarSlettLeste boka tre dager siden og har ikke tenkt på annet enn Ida og historien deres siden. Utrolig sterkt og vakkert skildret. Jeg kommer aldri til å glemme noen av dere. Lykke til videre, du virker som en fantastisk person:)
SvarSlettSiv (28)
Hei! Jeg ville bare si at Idas Dans er den fineste boken jeg har lest og kommer nok til å være det uansett hvor mange fine bøker jeg leser.Det kom så nær meg. Jeg er 18 år nå, går på dans (som jeg ELSKER). Og jeg og Ida hadde så mye til felles! Boken din rørte meg ved hjerte og det er som om jeg har mistet en veldig nær venninne. Har selv opplevd flere jeg har vært glad i gått bort av kreft. i 2006 var det en klassevenninne som gikk bort av samme diagnose som Ida.. TAKK for at du skrev denne boken, det kan ikke ha vært lett! Tusen takk! Jeg beundrer din styrke. Hilsen Gina.
SvarSlettKjære Gunnhild! Ingen bok, ingen forfatter har noensinne rørt meg så som din bok! Uansett hva du skriver om vet jeg det vil være bra. Det sies at man synger med sjel men du skriver med sjel og hjerte på en måte som gjør at ordene dine kryper langt inn i hjertet på leserne. Du skriver så levende, så vakkert og så klokt man lærer mye også om håp, kjærlighet og sorg. Skriv om det du måtte brenne for og har på hjertet! Jeg også kunne ønske meg " Etter Dansen" bok men jeg kjøper det som måtte komme for du ER VIRKELIG EN STOR FORFATTER! Lykke til!! Beste Hilsner fra Silje
SvarSlettKjære Gunnhild
SvarSlettSjelden har jeg blitt så ydmyk etter å ha lest en bok- det var en livsgave å få lese "Idas dans".
Tusen takk.
Karoline: Jeg vil gjerne være en kul person ;) Det liker jeg.
SvarSlettLasse: Jeg husker deg godt. Du vet hva jeg snakker om her. Jeg håper dere har det bra.
Og til dere andre: Tusen, tusen takk. Jeg suger disse positive tilbakemeldingene til meg som en svamp :)
Hei Gunhild, jeg har nettopp lest din boka og jeg har kjent meg igjen med din smerte, håp og alt som medfører en vond tap. jeg mistet min kjære søster for litt over en måned siden. Hun etterlot så mye smerte at jeg skulle ønske å finne krefter i deg for tiden som kommer.
SvarSlettJeg skulle ønske du kunne skrive om det. Hvordan hele familien overlevde dette her.
For emg virker umulig å komme over det.
Stor klem til deg.
Myriam
Kjære Myriam. En måned er så kort tid siden. jeg skjønner at du har det vondt. Min kloke gamle mor sier: "Det skal gjøre vondt å miste en vi er glad i." Hun har nok rett.
SvarSlettMen det blir bedre - tro meg.
Klem til deg også
Du må aldri tvile på om det du skriver er av interesse for andre, for måten du skildret det tragiske som skjedde dere i "Idas dans" er det beste og mest gripened jeg har vært borti. Jeg har lest boka mange ganger og gråter like mye hver eneste gang og håper hver eneste gang på at det skal gå bra! Jeg vet boka har betydd mye for mange, og du har gjort en forskjell. Takket være din bok og deres historie meldte jeg meg som blodgiver og flere har sikkert gjort det samme takket være deg. Du fikk oss alle til å se ting i et litt større perspektiv og du ga oss en ny erfaring i livet bare gjennom din historie. Takk :)
SvarSlettJeg vil definetivt lese boken din hvis det kommer en til!
Takk, Ane, for fine ord.
SvarSlettOg så bra at du er blitt blodgiver. Du trengs virkelig. Du gjør også en forskjell :)
Hei Gunnhild;)
SvarSlettJeg fikk for 5 dager siden et tips om en utrolig rørende og personlig bok jeg bare måtte lese...
Ida`s dans er den BESTE boken jeg noen gang har lest.. å få følle Ida via boken er noe av det sterkeste jeg har opplevd.. selv jobber jeg på en lindrende enhet og får kreften på nært hold.. Men din historie som pårørende oppi en slik utrolig vanskelig tid har hjulpet meg til å se ting fra et annet perspektiv. Jeg har fått mer forståelse og mer "tålmodighet" (missforstå meg rett)med pårørende i en slik stund..
tusen takk for at du har delt dine dyrebare månender med Ida med oss lesere..
Med vennlig hilsen Tonje.
Hei Tonje. Takk for fine ord om Idas Dans. Jeg kan godt tenke meg at det trengs tålmodighet med pårørende. Ikke alle er enkle å hanskes med, vil jeg tro.
SvarSlettHei. Jeg kjenner ikke deg, men føler at jeg vet godt hvem du er. Jeg leste Ida's dans, den var jo helt fantastisk bra!!! Ikke fordi den handlet om sykdom og alt fælt, men fordi du skrev innerst inne fra hjertet!
SvarSlettSett deg ned å skriv en oppfølger!!! Jeg ble helt fasinert av å lese om samholdet dere har som familie!! Og om hvordan dere taklet den vanklige situasjonen dere var i..som Ida var i!
Jeg har lest en bok som heter Sammen til verdens ende, Den handlet om Tone som får eggstokk-kreft som 25-åring. Jeg vil bare skrive noe som Tone selv skrev i den boka, som jeg syns var utrolig fint :
Tenk deg tilbake til barndommen. Du er ti år, og det er lille julaften. I morgen blir dagen fyllt med familie, varme, glede, mat og presanger. Kjenn litt på den følelsen...Du har problemer med å sovne, ikkesant? Man gleder seg bare for mye, så det er rett og slett umulig å sove. Merklig, jeg har det fortsatt slik, veldig barnslig sånn. Men jeg får ikke sove hele desember. Tenker gaver og glede, og alt jeg klarer å gjøre er å smile og planlegge til den store dagen. Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Jeg har fått det for meg at hver kveld er lille julaften, og at hver neste dag er julaften. Og hvis man tenker seg om, bør man vel glede seg til hver neste dag man får?
Hilsen Sandra
Sandra: Takk for hyggelig kommentar. Jeg har lest boken du refererer til. Det er en sterk historie.
SvarSlettHei. Har nettopp blitt ferdig med Idas dans. Utrolig bra bok! Jeg kunne også ha tenkt meg en oppfølger.
SvarSlettVil bare si at jeg lenge har tenkt på å gi blod og nå, etter å ha fått et bilde på hvor viktig blodet er, har jeg bestemt meg for å endelig gjøre det.
Takk for fin kommentar på Idas Dans. Og velkommen som blodgiver :)
SvarSlettFørst og fremst; Du har et helt fantastisk talent. Du skriver så levende og vakkert. Jeg har blitt anbefalt boken i flere år, men jeg har hele tiden utsatt det fordi jeg er ganske så følsom av meg. Jeg kjøpte Idas dans for noen dager siden, og jeg leste ut boken på fire timer. Fra begynnelse til slutt uten en eneste pause. Og jeg trenger vel egentlig ikke nevne at tårene rant på slutten.
SvarSlettJeg ville likt å høre hvordan dere har klart dere i tiden etter, som så mange andre har ønsket også, en "etter dansen". Når det er sagt må jeg understreke at jeg nok ville blitt trollbundet uansett hva du skriver om, sålenge det er noe du engasjerer deg i og bryr deg om :)
Og til slutt, TAKK for at du har delt historien din med oss :)
Og takk til deg, Lina.
SvarSlettTørk tårene, oppfølger kommer ;)
(Og du er den aller første jeg forteller det til her inne)
Jeg ble pressentert for boken for en mnd siden, da den ble lagt frem som en alternativ bok til særemne. Etter dette har folk stått i kø på boken, så det meldte stor interesse. Jeg fikk til slutt fatt i boken og begynte å lese med en gang, klarte nesten ikke legge den fra meg. På side 2 begynte allerede tårene å presse seg på. Jeg leste og leste og klarte ikke stoppe. Fra ca midten av boka til siste side, gråt jeg konstant. Jeg hadde til tider vanskelig med å lese, fordi øynene mine var så tårevåte. Det er ufattelig rørende å høre en slik fortelling gjennom en mor som har vært der hele tiden og har opplevd dette. Jeg tror ikke jeg klarer å tenke meg til smerten det har vært, men boka sitter langt inne i meg. Dette er med hånden på hjertet, den flotteste boken jeg noensinne har lest, og jeg sitter ennå med en enorm følelse inne i meg. Ufattelig god bok! :-) Lykke til med tanke på neste bok, jeg vet at jeg kommer til å lese den!
SvarSlettTakk for fine ord om Idas Dans, Benedicte
SvarSlettTror du på et liv etter døden eller tror du at alt er slutt etter at vi er døde? I boka Idas dans står det et sted at dere var hedninger, men da det nærmet seg slutten for Ida stod det at du ønsket at Ida skulle komme til et godt sted etter at ho var død. Lurer på hva du egentlig mener om dette? Tror du på Gud?
SvarSlettVel, anonym: Hedninger var vel kanskje å dra den litt langt ... ;)
SvarSlettJeg vil egentlig bare si takk for at du har delt Idas Dans med oss! For en utrolig flott og sterk bok!!
SvarSlett