søndag 6. desember 2009

LEV!

Jeg leser alltid ungdommens egen side i Aftenposten; Si;D. Jeg er til tider grenseløst imponert over unge menneskers tanker, evner og mot. Jeg har lyst til å sitere Ingvild, 17 år:

"Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. Tar livet for gitt. Det er det eneste dere vet sikkert. Dere er i live, men dere vet ikke hvordan dere skal ta tak i det, hvordan dere skal leve?

Hver eneste dag holder dere dere i live. Gjør kanskje ikke så mye for det, spiser et par måltider og drikker vann eller brus og hva annet dere måtte finne på. Kjemper ikke for å leve, og kanskje er det der dere mister gnisten; mellom alle rutinene.

Vis at dere lever, at dere velger å leve. Vær sårbare! Elsk, og la andre elske dere. Gråt når dere trenger det, og le til krampa tar dere! Aldri må dere angre på noe dere ikke har gjort.

Lev, for pokker, lev!"

Nja ... Hvor mange av oss lever og hvor mange holder seg i live? ...

En fin påminnelse på en gråværssøndag, synes nå jeg :)

17 kommentarer:

  1. Jeg levde i Norge, men nå holder jeg meg i live i Italia.
    Det jeg trenger for å leve er mitt sosiale nettverk, og det har jeg ikke helt fått bygget opp her nede ennå. Livet mitt er fortsatt hjemme på Lillehammer.
    Men jeg skal leve her også :) Leve som bare faen. Jobber med saken!

    Nå skal jeg leve litt og introdusere min italienske barn for norsk pepperkakebaking ;)
    Ha en aldeles flott søndag!

    SvarSlett
  2. Det Ingvild skrev likte jeg veldig godt.

    SvarSlett
  3. Si;D er en genial ide, og det kommer mye klokt derfra. Å lese si;D er en fast del av morgenrutinen her i gården!

    Det Ingvild skriver er veldig sant. Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort:)

    SvarSlett
  4. Jeg vil bare si at jeg synes du er et absolutt fantastisk menneske. Jeg leste boka di for et par år siden, og den etterlot meg med mye ettertanke som fikk meg til å se ting på en helt ny måte. Jeg snublet over denne bloggen da jeg var innom Regine sin, og jeg ble så utrolig overrasket da jeg så at jeg havnet på bloggen til personen som har skrevet den beste boka jeg noensinne har lest. Jeg har sett gjennom innleggene dine, og jeg er fullstendig enig med deg både når det gjelder Kongo, svineinfluensaen og alt det andre du skriver om. Jeg er glad du nå skriver denne bloggen, og jeg kommer definitivt til å følge med på det du skriver her.

    SvarSlett
  5. Veldig godt skrevet!
    Har tatt meg i å bare eksistere fremfor å leve mange ganger. Hvorfor er det så lett å falle i den fellen?
    Godt med sånne små oppvekkere :-)

    SvarSlett
  6. det ligger en liten utfordring til deg på bloggen min:)

    SvarSlett
  7. Idag har jeg lest Idas dans. Jeg er selv mor og jeg finner nesten ikke noen ord på følelsene mine nå utenom at det er den såreste og vakreste boka jeg noensinne har lest.
    Den fikk meg til å åpne øynene for å leve nå ,ta vare på hverandre NÅ og ikke vente til imorgen.
    Ingen vet hva morgendagen bringer.
    Tusen takk for at du deler Idas dans.
    Klem Stine Marie :)

    SvarSlett
  8. Dette er jeg helt enig i.

    Jeg har en mor som har fått kreft for andre gang. Spredning fra den første gangen, mye mer alvorlig denne gangen og jeg må ærlig innrømme at jeg kan ikke huske å ha hatt det så vondt siden barndommen. Men midt i smerten er det godt på et vis også, og kjenne at man faktisk lever.
    På en måte er det godt å ha det litt vondt.
    Livet er ikke bestandig en dans på roser, selv om det til tider kan virke sånn.

    Jeg har også begynt på "Idas dans" Har kommet over halvveis på under et døgn. Klarer så vidt å legge den fra meg. Du skriver så bra. Det er en veldig sterk og trist bok. Gråten sitter løst.

    Jeg gir jentene mine en ekstra god klem. Må huske på hva jeg har og ta vare på det.

    Wib

    SvarSlett
  9. Jeg ser det er flere som liker Ingvilds kloke ord. Og jenta er bare 17 år! Hun har virkelig forstått noe fundamentalt viktig.
    Spinnvill: Jeg tror du er spinnvill. Er det noe sted man virkelig kan leve, så er det i Italia! Latinerne gråter høyt, ler høyt og kjefter høyt.De lever jo som bare f...
    Wib: Ja, å kjenne smerte er også å leve. Ingvild snakker om å gjøre seg sårbar. Det er ofte lettere sagt enn gjort. Men viktig for å kjenne at vi lever.
    Vi prøver så godt vi kan å ungå sorg og smerte. Men da risikerer vi at også gleden går med i dragsuget :)

    SvarSlett
  10. det er vanskelig å leve, å det er enda vanskeligere å holde seg i live...

    SvarSlett
  11. Men det greier du, Thea

    SvarSlett
  12. Jeg prøver stadig å ta meg selv i å leve. Jeg liker tanken på å leve. Ikke bare eksistere.
    Når kroppen herjer som verst og jeg lurer på om det hele er verdt det, da kjenner jeg på alt det gode jeg egentlig har.
    Og vet at jeg lever. Smertene får meg til å sette pris på de gode dagene.
    På en måte er det det vonde som har fått meg til å leve. De vonde opplevelsene. De vonde erfaringene.
    De stikker dypt i meg og gjør meg mer takknemlig for det gode i livet.
    I dag kjenner jeg ekstra godt på livet. Fra den vanskelige siden.
    På sånne dager er det vondt å være borte fra min kjære. Han jeg kan gråte til. Han jeg kan være sint med. Han som lar meg slamre litt med dører og frese litt til sofaputene. Han som gjør meg trygg i det vonde.
    Men snart. Snart er jeg med han igjen. Og jeg gleder meg. Når jeg gleder meg så lever jeg iallefall. :)

    SvarSlett
  13. Jeg dobler Ingvild, dette er så sant! Mitt favorittsitat lyder; "Mange lever med en så forbløffende rutine at det er vanskelig å tro at de lever for første gang."
    Synes det passet fint inn her:)

    SvarSlett
  14. Pia: Jeg har vært innom bloggen din. Jeg ser at smertene ikke har fratatt deg humoren. Og godt er det. Jeg skumleste litt nedover. Og liker godt innlegget ditt den 1. nov. Jeg liker spesielt godt det du sier om Ari Behn :)
    Hege: Veldig bra sitat! Og så sant.

    SvarSlett
  15. Uansett hvor mange sitroner livet kaster på meg kan det aldri forsure livet mitt totalt. Jeg elsker å le. Jeg elsker å ha galgenhumoren med meg også når det er vondt å leve. :)

    SvarSlett