Antimobbedag

Jeg har plastret og bandasjert hælen min etter alle kunstens regler. I en hel uke har jeg gått barbent eller i sandaler etter å ha ødelagt hælen min i en dustete dør. I dag skal skoen på, koste hva det koste vil. Jeg skal gå i mitt aller første fakkeltog - mot mobbing.
En datter, tre barnebarn og jeg skal gå sammen for Odins skyld, og for alle de andre barna som gruer seg hver dag til å gå på skolen. Mitt eldste barnebarn er på Odins alder. Jeg kan bare ane smerten...
En annen datter har også antimobbedag. Hun har invitert en skolegutt og hans foreldre til søndagsmiddag. De skal rydde opp i misforståelser og snakke om mobbing. De skal snakke om at ingen trenger å være bestevenner med alle eller like alle, men alle skal behandles med respekt. Man skal være snill mot alle.
Man skal også være snill med mobberne. I dag sitter det noen pur unge mennesker og vet at de ikke var snille med Odin. De vet hvordan det endte. Jeg håper at noen også ser dem og at de får hjelp til å bearbeide tankene sine, slik at de kan vokse opp som gode mennesker.
Jeg håper at noen skolebarn i morgen kan vise mot og si unnskyld til en som trenger det og love at dagene videre skal bli bedre.
Jeg håper at lærere, rektorer og inspektører på skoler rundt om i landet går i seg selv og at de aldri glemmer Odin og hans ord: "Det spiller jo ingen rolle om jeg sier fra, det skjer ikke noe likevel."
Nå skal jeg gå i fakkeltog. Hva er en vond hæl i forhold til smerten Odin kjente og hans familie og også mobberne og deres familier?
La oss begynne med oss selv  og fortelle barna og barnebarna våre om Odin.
God søndag.