"Man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe - men det er det ikke," uttalte vår likestillings og barneminister ifølge Aftenposten den 8. mars.
Verdifullt for hvem?
Det er innlysende at det er mer verdifullt for næringslivet at alle jobber 100%. 120% helst. Men for barnet?
Ingen, absolutt ingen, skal få innbille meg at ettåringer har større behov for pedagogisk læring fra fremmede mennesker enn et kjærlig foreldrefang.
Jeg var hjemme med mine barn i årevis. Jeg har aldri angret. Spesielt ikke når min yngste datter bare ble 19 år. Jeg er sjeleglad for at jeg fikk tilbringe så mye av hennes tilmålte tid sammen med henne. Og jeg vil ha meg frabedt utsagn som de Inga Marte Thorkildsen serverte oss på kvinnedagen. Det er ren skjær diskriminering av en stor gruppe mennesker.
Kvinnesakens hovedfokus har vært å kjempe for likestilling og for å gi kvinner frihet til å velge. Den friheten har vi fått, sier likestilling og barneministeren. Bullshit!
Denne valgfriheten vil hun ta fra oss. Velg hva du vil, mener vår minister. "Men kun heltidsarbeid."
Stadig yngre barn får stressrelaterte plager. Hva er årsaken?
Skjønner vi hvilken verdi det er å ha muligheten til samvær med egne barn? Eller er barna blitt en bremsekloss og et hinder for vår selvrealisering og vår yrkeskarriere?
Og er det helt sikkert at alle ønsker seg en yrkeskarriere?
Jeg synes unge familier skal finne ut hva som passer dem best. Og slåss for det!
Og jeg synes at det er på tide at ett eller annet politisk parti snart får som hovedsak: Muligheten for opparbeidelse av pensjonspoeng for kvinner eller menn som selv ønsker å ta vare på sine egne barn, funksjonsfriske eller syke, eller sine pleietrengende ektefeller eller foreldre. De sparer samfunnet for enorme summer og fortjener applaus ikke straff.
Jeg skriver og skriver og skriver på neste bok. Bloggen ligger brakk men ...
Mitt siste innlegg slutter med god jul og godt nytt år. Det er kanskje på tide å si God Vår?
Ja til burkini!
for 15 år siden
Jeg digger deg, Gunnhild og gleder meg til neste bok!
SvarSlettÅh det er godt å bli digget når jeg er 65 år :)
SvarSlettDu må nok vente litt på neste bok. Det er myyyyyye jobbing igjen
Er så hjertens enig, Gunnhild! Vi har snakket om det samme her hjemme, så fint at noen snakker ute også! For ca. 5 år siden skulle jeg som mormor hente et barnebarn på rundt 16 måneder i barnehagen for første gang. Det var et forferdelig syn å se det lille forstemte ansiktet gjennom vinduet! Det minte litt om min alzheimerssyke mors uttrykk. Forvirret, trist.
SvarSlettFor få år siden kom det ut en bok her hjemme: Hva skal vi med barn? Jeg har ikke lest den, men tittelen sier jo sitt. Hvorfor planlegge barn, når vi ikke har tid til å være sammen med dem?
Barna ville jo ikke valgt å bli plassert i en familie som ikke hadde tid til dem!
Og jeg må si det provoserer meg at man bruker uttrykket: bare være hjemme og ikke jobbe! De har frekkhetens nådegave!
Kronikken i Aftenposten lørdag 9. mars av Lill May Vestly er verdt å lese: Jeg prioriterer familien og morsrollen selv om den familiefientlige og radikalfeministiske venstresiden vil svekke familiefellesskapet. Sitat slutt.
Lykke til i skriveprosessen, Gunnhild! Men det er også fint å få et innlegg her i blant, du har en meget klar stemme i dagens debatt! Jeg visste det ville komme nytt innlegg fra deg når det dukket opp en sak du brenner for :)
God vår til deg også, nå er det nok ikke lenge før snøklokkene dukker opp på Høvik!
Jeg leste Vestlys kronikk, og jublet for hvert ord. Det er så viktig at nettopp den generasjonen kommer på banen. Og jaggu kom hun på banen; engasjementet lyste for hver linje. Hun var provosert, og sint. Og veldig, veldig flott :-)
SvarSlettHallo :) På skolen skal vi skrive en oppgave, og jeg har valgt å skrive om deg. Jeg skjønner at du ikke vil legge ut personlig informasjon om deg selv siden du har en veldig personlig bok, men kan du være så snill og si når du ble født og hvilken by du ble født i? Det hadde hjulpet meg utrolig mye :-)
SvarSlettNei Sanna. Det kan jeg ikke, eller rettere sagt; det vil jeg ikke. Jeg er synlig nok. Resten er mitt. Beklager.
SvarSlettHva handler den nye boken om? Har lest Idas Dans, og skal begynne på Etter Dansen snart. Veldog gripende bok! Den er med meg i hjertet - og i hjernen! Torunn
SvarSlettEt viktig blogginnlegg. Det kan ikke være slik at kun penger har verdi. Hvewr familie må finne ut hvilke behov de har. Om mor og far bestemmer at de ikke trenger 200% inntekt, men klarer seg med mindre for å prioritere hverandre og barna, så bør de kunne velge det.
SvarSlettGodt skrevet.
Jeg skriver om aldring, Torunn. Om dette vanvittige forholdet vi har til å bli gamle. Jeg vil glede meg til livet videre, ikke grue meg. Jeg nekter å la meg forstyrre av alle dommedagsprofetiene, kosmetisk antiageing og Botoxreklamene. Hvordan skal vi kunne leve og lykkes i det samfunnet vi er iferd med å skape oss?
SvarSlettEnig med deg, Eva Cathrin; det er mange verdier som ikke kan regnes i kroner og øre. Det finnes ikke to like familier. Hver og en må ha mulighet til å velge det som passer for dem.
God påske til dere.
Jeg gleder meg til å lese!! Hilsen Torunn, 20 år :)
SlettHei! jeg har også en oppgave på skolen, og jeg ser at du har svart noen tidligere angående dette. Men jeg lurte på om du kunne fortalt om din oppvekst? Jeg har prøvd å kontakte deg på telefonen, sammen med en annen jente som har samme oppgave, men fikk aldri svar. prøvde også å kontakte deg på mail. Hilsen Madeleine
SvarSlettMadeleine; jeg må dessverre svare deg på samme måte som ovenfor. Jeg har vist så mye av meg selv i bøkene mine, resten må jeg få beholde for meg selv.
SvarSlett