Ultralyd i 12. uke. Surrogati. Eggdonasjon. Prøverør ...
Annichen Huitfeldt sier at det er respektløst overfor ufrivillig barnløse å si at det ikke er en menneskerett å få barn.
Men samtidig vil vi ha muligheten til å velge bort et barn med misdannelser eller handikap. Downsyndrom-barn vil vi helst slippe å føde.
Kvinner føder barn i stadig høyere alder. Vi vil ha "alt på stell" først.
Vi vet at fertiliteten avtar jo eldre vi blir. Vi vet også at sjansen for å få et barn med kromosomfeil stiger med alder.
Hva vil vi? Vil vi kontrollere alt? Også naturen?
Hvorfor legger vi ikke tilrette for at kvinner skal kunne få barn mens de er unge og fertile? Istedenfor å bruke alle ressurser på å slåss mot naturen? Er det fremskritt?
En mann og en kvinne blir glad i hverandre (forhåpentlig), og får barn sammen. Er det helt ut?
Er designbabyer in? Ved surrogati, og donasjon, kan vi bestille ønsket hårfarge og intelligens. Pluss en fattig livmor.
Jeg spør igjen: Hva er et barn?
Jeg forstår at det må være et savn, og at det er trist å være ufrivillig barnløs. Men jeg vil fremdeles hevde at det ikke er en menneskerett å få barn. Uten å bli kalt respektløs av Annichen Huitfeldt.
Og ja; jeg har levert manus. I går. Nå har jeg til og med tid til å hisse meg opp over avisnyheter igjen ;)
Ja til burkini!
for 15 år siden
Jeg er enig i dette innlegget og sigerer helhjertet. Samtidig masse gratulerer med levert bok :)
SvarSlettGratulerer med levert manus! :) Hurra! Mine tanker om det øvrige .. jeg blir trettifem til våren. Håper jeg får oppleve det å bli mamma snart. Men jeg nekter å gjøre det alene. Det er altså der det skorter. Så kan det jo hende det begynner å bli forsent .. ingen menneskerett, nei. Men å håpe er en :)
SvarSlettHei, og takk.
SvarSlettOg Embla: JA! Håp vil alltid være en menneskerett! Og kanskje sågar livsnødvendig ...?
Flott innlegg:)
SvarSlettGratulerer med levert manus:)
Ha en flott fredag:)
W
Jeg blir så engasjert av alt du skriver. Og du kommer med så gode argumenter at det er umulig å komme med noen iike bra argumenter tilbake føler jeg.
SvarSlettJeg er absolutt enig i alt det du skriver, og liker ikke den retningen vi går mot når det gjelder dette temaet.
Jeg er for at det burde vært en ordning med surrogatmødre i Norge, og jeg er for at homofile bør få adoptere. Når det gjelder manipulering av gener osv er jeg sterkt i mot.
Synes det er litt vanskelig å uttale meg i og med at jeg "kun" har 22 år på jorda og ikke mye erfaring med slike utfordringer enda. MEN: Jeg støtter absolutt alt du sier.
Gratulerer med innlevering av manus! God helg til deg og dine :)
Ett barn er en gave !
SvarSlettDet skaffer man seg ikke.... ett barn er ett mirakel!
Takk for bra innlegg og takk for boka Idas Dans. akkurat ferdig... den var veldig lærerikt og viktig for meg! Gleder meg til din neste bok!
22-åringer har også gode tanker og meninger. Man trenger ikke å være gammel for å mene noe, Malin :)
SvarSlettTakk for fine ord om Idas Dans, Anonym, og takk for fredagshilsen, W
Jeg er så kjedelig at jeg er helt enig med deg, jeg, Gunnhild. Å få barn er ingen menneskerett.
SvarSlettOg tror også veldig mange venter til alt er "perfekt tilrettelagt", til man har "levd litt", klatret litt på karrierestigen, fått litt bedre råd etc. Til det liksom passer "planen" man har lagt for livet.
Selv håper jeg intenst at jeg ikke er infertil, for jeg vil veldig gjerne ha barn. Skal bare lære meg å ta litt bedre vare på meg selv først. (Det er jo liksom en fordel for alle parter).
Har savnet bloggen din!
GRATTIS igjen med manus. Jeg gleder meg så INNMARI til å lese!!! Håper du nyter litt ro etter intens jobbing!
Stor klem fra Kristine
For et nydelig innlegg! <3
SvarSlettKom deg ut av bloggen min, Kristine. Du har viktigere ting å gjøre ;)
SvarSlettTusen takk, Marthe.
Hei, så fint at du er tilbake med meninger om mye - det å kikke innom bloggen din gir tankevekkere med påfølgende samfunnsengasjenment! Og i motsetning til tv-kanalenes program osv - med blikk for aktuelle tema - så virker du! - du engasjerer! Derfor blir jeg så glad når du selv i en travel hverdag - fortsetter å "gjødsle"(i meget positiv betydning:)) oss som mennesker her ute. Jeg ser virkelig fram til boken din! (Ps både du og Kristine har denne egenskapen:)- ser fram til boken hennes også!)
SvarSlettGod helg til deg:)
Du har helt rett! Å få barn er ingen menneskerett, men det er fryktelig trist! Det er et savn, og kanskje aller mest fryktelig sosialt ekskluderende! Man kan aldri bli en del av de som prater om barnebursdager, drar med ungene på første skoledag, oppleve deres forventninger til 17. mai, fellesskapet foreldre imellom, vennskap som knyttes via barna osv. Man lærer seg å leve med savnet etterhvert, men jeg lærer aldri å leve med den sosiale ekskluderingen...det føles som jeg ikke er ordentlig voksen når kolleger eller andre perifere bekjente snakker om barna sine. Man føler andre som ikke kjenner en så godt se på en som rar, som ikke har barn. Mine venner som vet at vi brukte 10 år av forholdet vårt på å prøve å få det til vet jo hvorfor det er sånn. 10 år med livet på vent fulle av håp, som ble knust hver måned. Men som sagt, savnet kan man lære seg å leve med...det er etterhvert det å stå utenfor samfunnet som oppleves tungt. Det er ingen som ville finne på å si til en alvorlig syk person at det ikke er en menneskerett å være frisk, og det er heller ikke nødvendig å si til ufrivillig barnløse at det ikke er en menneskerett å få barn. Du nevner surrogati og eggdonasjon i samme sleng som prøverør, er ikke det litt rart? De to første er ikke tillatt i Norge, prøverør er tillatt og skjer med parets eggceller og sæd. Eller er det slik at vi ikke skal benytte oss av den kunnskapen rundt prøverør?! Man må gjerne legge til rette for at unge skal bli foreldre, men man blir ikke nødvendigvis gravid på egen hånd selv om man er ung. Det er faktisk en del unge jenter som også må gjennom prøverør. Synes du blander kortene i dette innlegget.
SvarSlettMvh Helena
Anonym: Både Kristine og jeg kommer til å fortsette å gjødsle, regner jeg med :)
SvarSlettHelena: La meg starte med det siste først: Jeg mener mye om dette temaet, og ble nok litt for heit. Jeg er enig med deg at jeg blander kortene her, ved å nevne prøverør. Jeg synes det er flott at barnløse blir hjulpet ved prøverørsforsøk.
Likevel mener jeg fremdeles at vi bør legge til rette for at unge, fertile kvinner skal få barn. Det vil også bety mer ressurser til dere som virkelig trenger det. Jeg synes nemlig ikke at kvinner langt over den naturlige fertile alder skal oppta ressurser, som kan brukes bedre på andre felt.
Jeg mener også fremdeles at det ikke er en menneskerett å få barn. Ei heller en menneskerett å være frisk. Dessverre. Jeg ville dog aldri slengt det i ansiktet på verken en barnløs, eller en alvorlig syk. Men spør du meg direkte, kommer jeg til å være ærlig, og si hva jeg mener.
Jeg forstår at det må være et savn, og at det er trist å ikke få barn, når man ønsker det så inderlig. Likevel kan jeg ikke la være å snakke om mine egne barn, eller følge dem til første skoledag. Jeg ønsker ikke å ekslkudere verden deg , eller andre. Men jeg kan ikke slutte å være meg, eller glede meg over barna mine, verken for din skyld, eller andres.
Og jeg har aldri, og kommer forhåpentlig heller aldri til å se på barnløse som rare. Verken de ufrivillige, eller de frivillig barnløse.
Jeg er lei for at du føler det på den måten. Det må være tungt. Men jeg synes overhodet ikke at du står utenfor samfunnet. I alle fall ikke det samfunnet jeg slåss for. Og har skrevet en hel bloggpost om for en stund siden.
Takk for kommentaren. Jeg liker mennesker som sier det de mener. Og som protesterer når de er uenige.
Hei Gunnhild,
SvarSlettTakk for svar på mitt innlegg! Jeg mener heller ikke at samfunnet skal bruke ressurser på de som er langt over fertil alder, men i Norge er det også grense på prøverør både i det offentlige og i det private (dog noe høyere i det private), så der er vi enige!
Jeg er også enig i at de som har barn absolutt ikke skal slutte å snakke om barna sine, jeg vil ikke bli tatt hensyn til på den måten og det kjenner jeg ingen andre ufrivillig barnløse som vil heller. Og naturlig nok snakker foreldre mye om barna sine, det hadde jeg også gjort om jeg var så heldig! Men det er samtaler jeg ikke har noen forutsetninger for å delta i, og derfor føler jeg meg på utsiden i store deler av mitt sosiale liv. Man blir ikke invitert i sosiale sammenhenger der barn står i fokus, og i min alder gjør barn det for alle mine venninner. Det er et faktum jeg har akseptert, og som jeg "overlever" ved å fokusere på det positive i livet. Det er så mange som har det mye verre enn meg, jeg er tross alt frisk og må ta ansvar for å gjøre det beste ut av det livet jeg har fått. Livet er altså ikke helsvart, og de grå stundene blir færre og færre!
Mvh Helena
Et faktum jeg bare må akseptere.
Vi får ønske hverandre et godt liv - med, eller uten barn, Helena.
SvarSlettTakk for at du sier din mening. Hvis alle "er enige med siste taler" blir livet kjedelig.
Hmmm.
SvarSlettMange kloke ord, fra nettopp mange ;)
Velger å kommentere bare en bitteliten flik av debatten...Jeg (vi) er så ufattelig heldig å få være mamma og pappa til et barn født i Kina og tenker at selv om vår side av den reisen var uendelig lang, mange prosesser,purringer,masing, venting og atter venting- så er barnas reise så uendelig mye lengre og taprere . Det er så synd at ventetiden på utenlandsadopsjon nå ligger på et gjennomsnitt på 4 år , etter at dokumentene er oversendt landet. Dva mange har ventet i 5-6 år ....og så må de ut av køen pga alder. Ikke uvanlig at prosessen med det lokale barnevernet tar 2 år for å få gjennomført gitte ant møter for å skrive sosialrapport som skal godkjennes i BUFetat.For skriving av rapporter er ikke en prioritert oppgave (forstår det opp mot det akutte i BV tjenesten), men av og til får det så triste utfall.Etter 7 års venting på "ønskebarnet", så stenges nå døren i Norge pga alder for enkelte kommende mammaer og pappaer som har lengtet ,forberedt og ventet litt til... Alle barn skulle hatt rett til foreldre som kan ta vare på dem og gi dem omsorg- spesielt fremfor å vokse opp på barnehjem .
Er du 46 1/2 så duger du ikke lengre iflg norske myndigheter ....
så er det igjen en helt annen debatt.
over og ut.
Ønsker deg en fin dag, Gunnhild :)
Lilljekonvall
Hei.
SvarSlettSynes det er tragisk at vi skal "sortere" ut fostre/barn på denne måten.Vi /samfunnet trenger alle typer barn med og uten funksjonshemninger.De med Downs Syndrom er noen av de mest kjærlige og skjønne menneskene jeg vet.De gir av seg selv og fortjener å leve.Vi andre har noe å lære av alle de som Inger Hagerup skriver om i Våre små søsken.
Skjønner at det kan bli slitsomt å få et barn som er annerledes men er imot all form for "klussing" med naturen.
Alle barn er en sjeden gave,som vi må ta vare på så godt vi kan i dennne kalde og egoistiske verden.
Mener ikke å støte noen her og forstår selvsagt de som "tyr" til andre løsninger for å få barn.Men verden er allerede full av barn som trenger en mor og far.
Så dette er altså bare nin personlige mening.
Gleder meg til din neste bok.
Mvh. Ellen
Hei Gunnhild!
SvarSlettJeg må ærlig innrømme at jeg ikke fikk helt tak i innlegget og derfor syns det er vansklig å svare på det, men min mening er at vi burde jo ikke velge bort et barn fordi det har en kromosomfeil eller et handikap! Man burde heller være glad for å få et barn i det hele tatt! tenk på det som adopterer fordi de virkelig ønsker seg barn? ( jeg er selv adoptert fra Romania). Å ta abort fordi du vet at du får et barn med et handicap er jo som å bytte inn en genser du har fått bare fordi du ikke vil ha akkurat DEN genseren, uten å ha noen grunn. Alle barn har rett til å bli født og alle kan ikke være perfekte! Dette er naturen og sannheten selv om mange tydeligvis vil endre på både naturen, sannheten og det som verre er !! Håper dette ga noe mening?
3 året på videregående hadde jeg særemnet, hvor jeg valgte og lese bøker fra virkeligheten. Jeg hadde gruet meg til dette særmenet, mest av alt fordi jeg ikke liker å lese. En venninne tipset meg om boken "idas dans" og hun fortalte hva den handlet om. Oppmerksomheten min var fanget og jeg valgte den som en av mine bøker i særemnet, en bok jeg skulle virkelig gå i dybden til. Først og fremst må jeg få si at datteren din var en fantastisk person. Og hele veien når jeg leste boken heiet jeg på henne, og ønsket av hele mitt hjerte at det skulle gå den rette veien. Jeg er så glad for at jeg valgte den boken som en del av mitt særemnet, jeg følte en slik tilstedeværelse når jeg leste boken. Nå venner av meg forteller om div bøker fra virkeligheten, er jeg aldri sein om å anbefale "idas dans", det er (missforstå meg rett) en fantastisk bok, en så sterk historie. En endrer synspunkt på mange områder, det er dessverre for lett å ta ting forgitt her i livet. Håper alt står bra til med deg og familien din :)Ønsker dere alt godt i framtiden.
SvarSlettHeisann. Jeg er, til en viss grad, enig i ditt innlegg. Hvis alt skal være tilrettelagt før en får barn, ville det føre til at ingen får barn, tenker jeg. Det finnes ingen epoker i livet hvor alt stemmer "perfekt". Hvis kvinner skulle vente til alt er perfekt og tilrettelagt og passende, ville vi hatt få barn, tror jeg. Men, og det er også et poeng, skal vi heller ikke glemme de som går i "fellen" og tror på disse tingene. Tror på at et barn kun bør planlegges og gjennomføres når alt er "i boks" som det så fint heter. Dette tidspunktet er nemlig misvisende. Det vil aldri finnes noe perfekt tidspunkt å få barn. Det viser de som venter på dette, og så oppdager at karrieren tok alt, og at det ikke klaffet, fordi karriere og biologisk alder ikke stemmer overens. De unge, som fikk barn ved et eventuelt "uhell" og som var forhåndsdømt til noe negativt, står i en slik sammenheng ofte positivt der. De fikk barn, og gikk eventuelt også et skritt videre - eventuelt med utdannelse og karriere - og står der med mere vunnet enn det å satse på karriere og så å oppdage at det eventuelt er for sent å få barn og å satse på familie.
SvarSlettDette er et veldig vanskelig tema og et interessant tema, uten tvil. Det er noe som hver enkelt person, hver for seg, burde ha et forhold til og mening om - på ulike livsgrunnlag og premisser. Men, jeg tror, det er viktig å ikke "dømme" andre for deres valg eller ikke-valg. Det er det vi bør være obs på.
Vi fikk en liten gutt med dobbeltsidig leppe- kjeve- ganespalte for snart tre år siden. Da ultralyden i 20.uke avdekket spalten, fikk vi med en gang tilbud om abort. Ble nevnt flere ganger. Gutten vår er idag en aktiv treåring, og det er ingenting annet som feiler han. Han er aktiv og lykkelig, og utvikler seg akkurat som han skal. Skremmer meg at de ville ta han bort, bare fordi han såvidt er litt annerledes...
SvarSlett