torsdag 4. mars 2010

Surmagete kommentarer

Gunn Hild Lem (Arachne) forteller i et blogginnlegg at hun skriver bok. Hun nevner arbeidstittelen "Jeg har sett en mann dø", og ber bloggleserene komme med meninger.
Mange har innspill og ideer. Alle kommer til å lese boken, uansett tittel.

Så entrer "ragnhild sorensen" banen. "Syns alt kom veldig fort etter Steinar Lems død. Både ny mann, hus, ja, alt. Og nå, en bok ... tittelen er horribel."
... og videre: "Ja, her snakkes det allerede åpent om Salg ..."

WOW!

ragnhild sorensen skal ha applaus for en ting; hun skriver under fullt navn (formodentlig). Men det er jaggu det eneste hun skal ha ros for, i dette tilfellet.

Jeg undres over hva som får et menneske til å skrive sånne kommentarer. Hva er det som er så provoserende med det som Gunn Hild Lem åpent forteller om? Er det det faktum at hun har flyttet fra huset hun bodde i sammen med sin nå avdøde mann? Er det det at hun har forelsket seg igjen? Eller er det det at hun skriver bok om sin sorg, sin frykt, sin kjærlighet, og sitt liv som ung enke med aleneansvar for to småjenter? Er det det at hun kan komme til å tjene penger på boken sin? Og i så fall; når ble det en synd og tjene penger?

"Det blir bare litt mye Deg," skriver sorensen.
Er det det som er problemet? At Gunn Hild tar for stor plass? Og hvem tar hun da plassen fra?

Gunn Hild skal ha ros for at hun så åpent forteller om tabubelagte tema som sykdom, død, sorg, avmakt. Ikke minst skal hun ha ros for å fortelle om sin nye kjæreste.
Gunn Hild viser at det er mulig å leve med to polariteter samtidig; både sorg og glede.
Nå skriver hun bok om det. Vi trenger åpenbart en bok som denne. Vi trenger å lære oss at vi kan gjøre noe med sorgen vår, ikke bare la den gjøre noe med oss. Vi trenger å høre en modig ung enke fortelle oss om bunnløs sorg og sitrende kjærlighet.
Gunn Hild forteller oss om livet, slik det er. Ikke slik vi skulle ønske at det var, eller burde være - "fordi vi fortjener det."

Er vi virkelig så små i dette landet at vi ikke unner hverandre glede, suksess, forelskelse?

Ragnhild sorensens kommentarer viser en total mangel på raushet og medmenneskelighet. Og er et surt oppgulp fra gamledagers fordømmende svartsyn.
Ikke minst oser ragnhild sorensens kommentar av misunnelse. Hennes surmagethet fortjener ikke en hel blogg, men jeg kunne ikke la være.
Derimot er det en annen som fortjener honnør:

... go Gunn Hild Lem!

13 kommentarer:

  1. Det er da slettes ingen overraskelse at noen tenker slik som dette. De blir bare ekstra synlig nå når det er lekende lett å spre surmagetheten sin i bloggkommentarer og ellers på nettet. Tror heller ikke at dette har noe med landet vi lever i å gjøre. Mennesker kommer i gode og ugode varianter worldwide.

    Jeg tenker at det er synd på slike som Ragnhild. Hun har nok sitt å stri med, hun har ikke et liv hun er videre fornøyd med. Meget mulig hun ikke liker seg selv en gang, derfor lar hun litt av misnøyen og svartskapen tyte ut litt. Stakkars på henne.

    Helt enig: Go Gunn Hild! Go!

    SvarSlett
  2. Kommentarer som de fra Ragnhild Sørensen viser svært tydelig at det er stort behov for å snakke om sorg og savn, og gjerne i kombinasjon med glede.

    SvarSlett
  3. Der fikk du satt ord på det jeg tenkte i går kveld da jeg leste på Arachnes blogg. Diskusjonen om boktittel er jo grei. Det er derimot ikke Ragnhild Sørensens kommentarer, for det var jo flere av dem. At noen kan få seg til å skrive slikt! Gunn Hild Lems modige og åpne beskrivelse av livet så til de grader på godt og vondt fortjener ikke slike ufine svar.

    Ragnhild Sørensen sier at hun er selv alenemor, og kjenner mange andre som er det. Det kan tenkes at hun ergrer seg over at enker muligens får mer eller annerledes omsorg og omtanke?
    Har vært enke selv, det var ingen gullgruve. Ugifte mødre fikk den gang fødselsstønad, noe gravide enker ikke fikk! Men det manglet ikke på medmenneskelig støtte og omsorg! Det strømmet på fra alle kanter.

    Så har vi det som Mykstart sier: Mennesker kommer i gode og ugode varianter. Sant. Også det fikk jeg erfare: Og det har DU råd til! hvis jeg en sjelden gang kunne gjøre noe ekstra hyggelig for barna eller meg selv. Man er hudløs, og det svir. Det kan virke som om en som ufrivillig er kommet i en vanskelig livssituasjon skal jammen ikke oppleve noe bra! Forstå det den som kan!

    SvarSlett
  4. Hei Gunnhild og dere andre som har kommentert - takk skal dere ha for raushet og varme. Jeg håper Norge skal bli et bedre land jeg, men der har jo Gunnhild gått foran i åpenhet. Selv om ugode mennesker alltid vil finnes, så tror jeg på en utvikling likevel. Vi er tross alt mer humane enn før, og all utfordring av skulle og burde er bra. For jeg er helt enig i avslutningen på siste kommentar, det er akkurat den følelsen man får noen ganger. Mange mener at har du først opplevd noe fælt skal du jammen ikke drikke champagne nei. Eller forelske deg. Eller tjene penger...

    SvarSlett
  5. Hei Gunnhild...

    Jeg har egentlig ingenting å legge til. Innlegget ditt er bra og viktig.

    Så denne kommentaren er egentlig bare skrevet for å vise støtte. Til deg og til Gunn Hild Lem.

    Jeg tror Fru Storlien sier det veldig kort, og veldig riktig: Kommentarer som dette viser at behovet er der.

    SvarSlett
  6. Som mykstart sier: Dette er nok ikke et typisk norsk fenomen. Men jeg er nettopp kommet hjem fra to uker i Indonesia og Thailand. Der er menneskene milde, vennlige, varsomme. Det virker ikke som om det finnes et vondt bein i kroppen deres. Men ... det gjør nok kanskje det;)
    Så folkens; om vi har opplevd noe fælt eller ikke - fram med champagnen! Det er helg!
    ... og til helvete med surmagete megger!

    SvarSlett
  7. Noen ganger blir jeg bare trist av å lese "sure oppgulp" Hvorfor kan ikke folk unne hverandre litt glede og lykke!! Takk til deg Gunnhild som tør å kommentere!!! God Helg og fram med champagnen, og til helvete med alle de som graver seg ned i sin egen elendighet!! Jeg må vente til i morgen kveld da vi i styret i Margen har styremøte denne helgen!Klem

    SvarSlett
  8. Desverre er det noen som kommer med sure oppgulp. Men de har jo også lov til å si og mene det de mener... Nettet er åpent og hvem som helst kan skrive hva som helst. Jeg fulgte bloggen til Regine, og den var sannelig full av litt av hvert som sikkert flere husker. Helt utrolige kommentarer uten snev av medmenneskelighet! Det er nå en gang sånn at vi er forskjellige, og ofte finnes en trist grunn til at noen velger å komme med sine negative tanker på en sårende måte. Offentlig og anonymt er det kanskje ikke til å unngå at noen benytter seg av denne muligheten. Verre er det at mennesker i vanskelige situasjoner blir møtt med det samme ansikt til ansikt, av mennesker de må forholde seg til i hverdagen. Det kan lage fryktelige sår som ikke gror så lett. Da synes jeg det er bedre at folk kommer med oppgulpet på nett, da er det litt lettere å ta avstand kanskje? Og viktig er det at vi andre får anledning til, og at så mange faktisk gir sine motreaksjoner på bloggene. Da lærer kanskje noen av disse menneskene hvordan man bør oppføre seg mot andre, eller i hvertfall skjønner at det er lov å tie stille av og til. Man får lov til å mene alt her i landet, og det må man gjerne annonsere så mye man vil, men personlige angrep er sjofelt!

    SvarSlett
  9. Elisabeth S: Jeg håper du hilste Margen fra meg. Jeg holdt et foredrag der for en tid tilbake. Det kan være at jeg lærte mer av dem, enn de gjorde av meg ;)
    Nemi: Du har helt rett. Enhver må få lov til å ha sin egen mening, og komme med den. Likevel forundrer det meg at en del mennesker er så bitre, og sneversynte at de ikke ser andres vanskeligheter og smerte. At de ikke unner andre gleder, som de kanskje ikke selv får. Eller at de ikke lar seg stoppe, som en del av kommentatorene på Regines blogg. Da tenker jeg på alle de som kom med alternative mirakelkurer, som Regine ba om å få slippe, gang på gang.
    Men, som du sier; alle må få mene hva det vil i dette landet. Heldigvis.
    ... så er det jo ofte også det som skaper debatter og diskusjoner - og det er sundt.
    Så: Takk til Ragnhild Sørensen, eller ...

    SvarSlett
  10. Jenna sa

    Ja desverre er bloggverdenen (og verden ellers) slik at der tar folk seg til rette og spyr ut edder og galle over andres skjebne. Jeg må si jeg reagerte på alt tullet som ble skrevet på bloggen til Regine Stokke, og jeg reagerer når jeg hører om at Gunn Hild kritiseres for hennes valg.

    Det er merkelig dette at andre mennesker 'vet' så mye bedre enn en gjør selv hva en har behov for og trenger. Jeg var bare 23 år og noen dager gammel da min kjære sovnet inn av kreftsykdom. Og hva fikk jeg høre? Jo, samme dag som han døde, fikk jeg høre at 'du er jo så ung, du finner deg nok en ny!' Jeg ville da hæren fløtte meg ikke ha noen ny, jeg ville ha ham som jeg skulle giftet meg med om 6 uker, og nå var han død.

    Så det har forundret meg mang en gang dette. Folk hadde klare meninger den gang om hva jeg trengte, og det var å finne en ny mann fortere enn svint. Og Gunn Hild får nå kritikk for at hun har funnet en ny mann å bli glad i.

    Ofte prøver jeg å finne ut av det folk sier for å finne hvor det gode er hen. Jeg får meg ikke til å tenke at folk vil en noe vondt. Men jeg har desverre skjønt at så er tilfellet.

    Er man ung nok, er sorgen en bagatell, da er det rett på sjekker'n med en gang. Det passer omgivelsene best. Mens Gunn Hild bu5rde vært singel 'passe lenge nok' etter mannens død.

    Nei stå på du Gunn Hild. Du viser oss litt frosne og dømmende nordmenn at vårt følelsesregister er mer komplisert enn hva folk flest tror. Det er en kunnskap alle har godt av å lære. Jeg ønsker deg alt godt videre, og jeg unner deg det beste i verden. You go girl!! Boka di skal jeg kjøpe, men jeg håper du og forlaget finner en annen tittel.

    Klem til Gunnhild Corwin og Gunn Hild Lem

    SvarSlett
  11. Jenna; takk for kloke ord. Jeg tror du har ett og annet å lære bort. Og jeg er så enig med deg; det er utrolig hvor mange som vet hva alle andre trenger, og bør gjøre.
    Jeg forstår at livet søren meg ikke har vært lett for deg. Godt å se at du holder kruttet tørt ;)
    Klem til deg også

    SvarSlett
  12. Oij, her er hoffet og PK høner og utsagn i full blomst.....he, he
    SÅÅÅ forurettet dere er...himla meg....

    SvarSlett
  13. Jøss, ja. Snakk om oppstandelse i hønskegården. PK-oppstandelsen, de nærmest flyr...Her ble de "høye" på seg selv. Nok en gang.

    SvarSlett