søndag 29. november 2009

Blodkrise i hele Norge!

"Blodbankene mangler givere. Situasjonen er så alvorlig at pasienter i enkelte tilfeller ikke blir operert," leser jeg i nettavisen.
Jeg forundrer meg over hvorfor det er så få blodgivere.
Er det frykten for å se blod, nålen, smerte?
Er det for tungvint?
Har vi for dårlig tid?
Er det uvitenhet?
Eller gjelder det rett og slett ikke meg?
Alle som lurer på om de skal bli blodgivere, men ikke har fått somlet seg til det ennå:
LØP OG GI!!
Og for dere som trenger en årsak:
Les Regine Stokkes blogg, eller les Idas Dans - eller avisen, for den saks skyld.
Regine trenger blodoverføringer fordi benmargen hennes ikke produserer friske blodceller, men kreftceller. Hun trenger blod for å orke å holde hodet oppe. Ida trengte det samme.
En blodoverføring gir en kreftpasient styrke. Styrke til å leve dagen i dag. Og vi vet at det ofte trengs bøttevis med blod ved store operasjoner, og ved ulykker.
Jeg har time på Ullevål på torsdag.
Der parkerer jeg på blodgivernes egen parkeringsplass. Jeg får et rundstykke eller kjeks, og juice, vann eller saft. Jeg finner meg et blad eller to. Jeg setter meg i en stol som får Ekornes Stressless til å virke som en fjøskrakk. Den sympatiske sykepleieren stikker med nennsom eksperthånd. Tappingen tar ca 15 - 20 minutter, og merkes ikke. Deretter blir jeg sittende / liggende i den gode stolen et ekstra kvarter. Så kan jeg velge blant Blodbankens milde gaver: - Paraplyer, T-skjorter, krus ... Og så drar jeg hjem. Ikke for å legge meg på sofaen, men for å fortsette mitt daglige liv.
Neste dag går jeg på trening som vanlig.
Jeg har ikke taushetsplikt, så jeg kan fortelle at jeg har sett Ullvang der. Kan han, som trener så mye, kan vi!
Blodgivingen tar meg maks 1 time. Jeg blir innkalt 4 ganger i året. Det er peanuts!!
Som sagt: LØP OG GI!!

37 kommentarer:

  1. Det er kanskje fordi det er strenge regler for blodgiving også? Jeg skulle gjerne gitt, men kan ikke fordi jeg har piercing i navelen. Piercing i ørene er det eneste som er tillatt, og det ettersom det er ganske mange som har piercinger andre steder utelater jo det en del. I tillegg til de som faller utenfor på grunn av de andre reglene.

    SvarSlett
  2. Ja. Det er mange som gjerne vil, men ikke kan, på grunn av de strenge reglene. Og det respekterer jeg. Sånn er det bare.
    Det er alle de andre jeg henvender meg til. De som kan, men likevel av en eller annen grunn ikke gjør det. :)

    SvarSlett
  3. Nå fikk jeg noe å tenke på... Det er sant.. vi som er friske og noenlunde raske. (Føler meg ikke spes rask på denne tiden av året.. men sammenliknet med folk som er syke, vil jeg tro jeg er en racer..)

    Så jeg skal absolutt tenke på dette. Jeg har lett nåleskrekk, og ordet "tappingen" gjør at jeg får gåsehud.

    Men tanken på å enkelt gjøre noe bra pluss få et mummikrus, gjør at jeg skal tenke godt på det.

    Hvor ringer man? For man må vel avtale tid?

    SvarSlett
  4. mykstart - gå inn på ulleval.no, helt øverst på siden er det en godt synlig bli blodgiver-link. Var inne nettopp som et resultat av dette innlegget. Registrerte meg for å bli kontaktet, men fant ut at jeg må vente til jeg er ferdig med å amme. Tenkte ikke så langt, men om noen måneder :-)

    SvarSlett
  5. Jeg tenker ofte at jeg virkelig burde melde meg. Men det har ikke kommet til det ennå. Men dette angår oss alle og derfor kjenner jeg at dette innlegget snakker kraftig til meg om å ta steget.


    Jeg må finne ut hvorledes de gjør det her!

    SvarSlett
  6. Jeg bekrefter herved at det å gi blod bare er en ren glede. Ikke bare oser det godhet av sykepleierne, men det er noe med den følelsen etterpå som gjør at det blir ekstra spesielt. Litt sånn.."oi, nå var jeg snill" følelse, selvom det egentlig bare burde være et selvfølge :)

    Fint og oppfordrende skrevet.

    SvarSlett
  7. ALLE burde gitt blod, i alle fall de som kan! Tenk hvor mye dette kan bety for et menneske som så sårt trenger blod! Jeg hadde tenkt til å bli blodgiver helt til jeg tok opp temaet med mamma.Hun fortalte meg at jeg fikk blodoverføring da jeg kom til verden, og av den grunn kan IKKE jeg gi blod... Jeg ble så skuffet og lei meg, jeg skulle gitt mye for å bidra til å hjelpe de som trenger det. Jeg håper at som organdonor kan jeg gjøre mitt for noen mennesker der ute en dag. Takk for en fint innlegg, Gunnhild!

    SvarSlett
  8. Wow, folkens - så bra!
    Og for de av dere som ikke kan; jeg vet at det er strenge regler. Noen av reglene er for å ta vare på blodgiver, andre for å beskytte mottager. Det skal vi nok bare være glad for :)
    ... så får vi fortsette å gi vi som kan.

    SvarSlett
  9. Enig i at alle som kan bør gi! Inspirerende som alltid.

    SvarSlett
  10. Jeg har registrert meg som blodgiver nå på Ullevål. Så da venter jeg bare på melding om når de klare for å tappe meg. :-D Skal jammen meg ta å skrive et blogginnlegg om dette jeg også, så oppfordrer vi til en liten Blodgiverbloggestafett! Nå i disse juletider, da er det fint å kunne gi noe meningsfullt til noen!

    SvarSlett
  11. BRAAAAAAAA !!!!!!!!!

    SvarSlett
  12. Skulle veldig ønske jeg fikk lov til å gi, har spurt flere ganger men får ikke lov fordi jeg har hatt leukemi selv.. Så da får jeg heller oppfordre andre, og takke dere som gir, for at jeg (og mange andre) fikk blod når jeg trengte det som mest! Det nytter :) Christine

    SvarSlett
  13. Christine: Så godt å høre at du er frisk av leukemi. Det er sånne som deg jeg gir blod til, og med stor glede :)

    SvarSlett
  14. Jeg skulle gjerne gitt, men har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan gi. Min far har alltid vært blodgiver, men han døde dessverre i 2007 så altfor tidlig av nettopp kreft.

    http://deluze.blogspot.com/2009/11/pappa-og-hans-kamp-mot-kreft.html

    SvarSlett
  15. Elisabeth, med flere: Jeg vet at det er mange av dere som gjerne skulle ha gitt, men ikke kan. Derfor synes jeg at vi som er friske burde stramme oss opp, og bli blodgivere. En gang kan det bli vår tur til å bli trengende mottagere av livgivende blod. Da vil det være godt at lagrene ikke er tomme :)

    SvarSlett
  16. Jeg ble blodgiver etter jeg leste "Idas dans", jeg hadde alltid lyst til å bli det, for min eldre søster og bror er det. Men etter å lest boka så fikk jeg et lite "spark". Og jeg har bestemt meg for å prøve å verve flere venner nå, sist tok jeg med meg en venninne. Men hun kunne dessverre ikke gi blod pga medisiner hun går på.

    SvarSlett
  17. Har nå bestemt meg for å melde meg som blodgiver her oppe i Trondheim. Det er altfor viktig til å la være!

    SvarSlett
  18. Som sykepleier har jeg hatt glede og sorg av å jobbe med pasienter/mennesker som Ida og Christine over her, og vet at FRISKT BLOD virkelig er livsviktig.
    Fra jeg begynte å gi blod for 15 år siden, og har det blitt noen liter (og noen krus/glass/vinåpnere/sekker/toalettmapper/håndklær/etc). Jeg er så heldig at de gjerne vil ha blodplatene mine også. Blodplater kan man avse hver måned. Blodplater er stor mangelvare (4 vanlige blodtappinger må til for å få nok blodplater til 1 enhet, leukemipasientene trenger som regel 2 enheter om gangen, i perioder hver dag). Og når du først er i gang kan du slenge deg inn i benmargsregisteret også!
    Blodgiver. Det er mange som 'virkelig tenker på det'... ta steget - i dag. Å få lov til å gi blod/plater - det er en gave.
    -MA

    SvarSlett
  19. Marita og fivrelden; takk. Og les kommentaren til Anonym MA under dere. Vi er de heldige, vi som har mulighet til å være blodgivere :)

    SvarSlett
  20. ..og enda en person har meldt seg til tjeneste på Ullevål.
    Din "steg-for-steg blodgivning for dummies" og Regines kamp mot krefthelvetet gjorde utslaget for meg, som også har vært et "tenker-på-saken"-menneske..
    Takk for oppfordringen!

    SvarSlett
  21. Hei Gunnhild

    Etter å ha lest dette innlegget har både jeg og kjæresten min registrert oss som blodgivere.

    Takk for "sparket":)

    SvarSlett
  22. Jeg kom hit via Revolusjonært roteloft og har skrevet om blodgiving på bloggen min også. Jeg har vært blodgiver litt til og fra i syv år og opplever det som utrolig meningsfylt. Takk for initiativet!

    SvarSlett
  23. Åh. Dette er så bra. I morgen skal jeg fortelle om dere på Ullevål, mens jeg drikker eplemost i godstolen :)
    Takk for at dere tar utfordringen.

    SvarSlett
  24. jeg skal melde meg som blodgiver etter junior er født og jeg slutter være Anemisk Gravid Dame :)

    SvarSlett
  25. Anne Birgit. Ja, der har jeg vært også. Det tok faktisk ganske mange år før jeg kunne gi blod. Slapp av. Jeg er ikke ute for å gi folk dårlig samvittighet. Jeg er mer ute for å pushe litt på de som har tenkt på det, men ikke fått somlet seg til det ennå :)
    Kos deg med junior, både i og utenfor magen.

    SvarSlett
  26. Jeg skal gi blod for første gang i slutten av desember. Er fryktelig glad for at jeg kan gi blod slik at jeg kan hjelpe noen av de som trenger det :)

    SvarSlett
  27. Og forresten var det mye på grunn av boka di og Regines blogg at meldte meg som blodgiver. Boka Idas dans er forferdelig trist, men samtidig en nydelig beskrivelse og skildring av en tragisk sykdom. Og den får jeg virkelig til å tenke! Masse! Jeg gråter sjelden av bøker (har lest i mengder fra jeg var 8-9 år (og er 19 nå)), men når jeg leste din bok trilla tårene og de stoppa ikke på lenge, lenge!

    SvarSlett
  28. trist at ikkje flere e blodgiverar. eg konne gjerna tenkt meg det, men eg fekk ikkje for eg tåle kje pencilin. forstår kje heilt kaffor eg kje får gi pga det.

    SvarSlett
  29. Det er jeg faktisk enig i. Det skjønner ikke jeg heller ...

    SvarSlett
  30. Skulle gjerne vært blofgiver selv, det er en god gjerning og en får noe igjen for det. Det handler jo om å gjøre noe bra, (og så få en belønning for det). Men siden jeg går på medisiner for epilepsi så er det nok ikke sikkert at jeg kan bli blodgiver.

    SvarSlett
  31. Bra initiativ. Vi hade blodkris i Sverige i somras och då uppmanade jag mina bloggläsare att lämna blod. Nu tar jag med mig ert norska bloggupprop över gränsen och hoppas att folk vill ge benmärg också.

    SvarSlett
  32. Ingunn: Jeg ønsker virkelig ikke å gi dere dårlig samvittighet, dere som ikke kan gi blod.
    Vi får gi litt ekstra, vi som kan :)
    Jos: Nå er blodgiverbloggstaffetten "gone Worldwide". Bra!
    Og ja, folkens; glem ikke benmarg!

    SvarSlett
  33. Helt i orden det, har ikke dårlig samvittighet jeg da;) Ja, dere får gi litt ekstra dere som kan!

    SvarSlett
  34. Gunnhild: jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg føler meg kanskje litt som en dust fordi jeg ikke har tenkt på at jeg har alle disse røde ressursene i meg før det ble stor fokus på leukemi og blodgiving etc i media. Og hvertfall siden jeg har en såpass sjelden blodtype (0-) at jeg kan være både universaldonor og det som er. Jeg syns jeg skylder verden å være ved såppass god helse at jeg kan dele godene mine ;)

    SvarSlett
  35. Skulle gjerne gitt, men fordi jeg har piercing i tungen så er jeg uaktuell som kanditat. Heller ikke homofile menn har lov til å gi blod, så man kan jo spørre seg selv om det er litt selvforskyldt at man har lite blodgivere her til lands.

    Det er fint å vite at man har strenge rutiner på blodgiverregler, men jeg tror man med trygghet kan fire ned på noen av kravene uten at det skader noen. Det er som du sier blodmangel her til lands.

    SvarSlett