… å utgi ny bok.
I går var jeg i møte med redaktøren min og en fra markedsavdelingen. Vi skulle snakke om pr og pressemelding - hvordan "Fordi jeg er gammel nok" skal markedsføres. Det er unektelig forskjell på det å hete Lindell og Corwin. Jeg blir ikke nedrent av presse og journalister. Både Lindell og en del andre står langt foran meg i den køen. Likevel er jeg og alle andre "småfisker" avhengige av å sees. Folk må vite at det faktisk kommer en ny bok, om kun to uker til og med.
Hva er jeg redd for? Kanskje aller mest at det ikke skal skje noe - at boken faller platt til jorden uten en lyd. Jeg synes jo selv at jeg skriver om viktige tema. Blant annet om hvor vanskelig det er å leve godt i et samfunn der det kan virke som om det er forventet at man skal være slank, flink, pen, interessant og ung - hele livet. Et samfunn der vi blir tutet ørene fulle med hvordan vi skal optimalisere hverdagene våre, forbedre vårt potensial gjennom helvetesuker, eller bli lykkeligere med glatt hud og dyre vesker.
Det er skummelt å gi ut bok. Jeg stikker hodet mitt relativt langt ut i denne og er forberedt på å kunne få det kappet av. Men selv det er bedre enn total stillhet.
Jeg er også redd for at folk skal tro at det er en ren gamlisbok. Den er skrevet for oss alle. "Jasså - du er blitt 40 år, du begynner å bli gammel, skjønner jeg." "Hun er jo en veldig ung 80-åring". Boken kan leses av alle - fra 20 til 100. Av den gamle 40-åringen og den unge 80-åringen.
Jeg gleder meg til den 3. september, men fy flate som jeg gruer meg.
Det er nok en ny baby - ta godt imot den… ikke "fordi jeg fortjener det", men kanskje "fordi jeg er gammel nok"?
Ja til burkini!
for 15 år siden