Downs - inkludering eller sortering?

Et flunkende nytt og ubeskrevet år står foran oss. Kanskje det er på tide å tenke igjennom hva slags samfunn vi ønsker oss i det nye året? Ønsker vi et inkluderende, fordomsfritt samfunn, eller et sorteringssamfunn der vi higer etter det perfekte mennesket?
Dagens Aftenposten inneholder et debattinnlegg av Marte Wexelsen Goksøyr. Hun har kanskje fått noe hjelp av sin mor til å skrive det. Det gjør ikke innlegget hennes mindre tankevekkende.
Marte har Downs syndrom og lurer på om hun og hennes likesinnede er utrydningstruede. Jeg håper inderlig ikke det. Jeg kjenner en ung jente med samme syndrom. En flott person, med bøttevis av gode egenskaper og talenter. Egenskaper vår verden har god bruk for. Ingrid er en av tre søsken. Hun er ikke Downssyndrom-barnet, blant to friske barn. Hun er en av tre søsken. Faren hennes sa en gang til meg at han var blitt et bedre menneske etter å ha blitt far til Ingrid.
Nå skal det bli mulighet for ultralyd i 12. uke for alle gravide. Slik er det allerede i Danmark. Der er også støtten til familier som trenger hjelp bygget ned. De som velger å føde sine Downs-barn kan takke seg selv, og se langt etter oppmuntring og hjelp.
Vil vi virkelig ha det sånn?
Det er innlysende at det ikke er noen dans på roser å få et barn med ett eller annet handikap. Men skal vi sortere bort Ingrid og Marte, som har gjort foreldrene sine til bedre mennesker?
Hvem skal lære oss toleranse når alle er dønn like?
Hvor forberedt kommer vi til å være når våre barn ender opp med funksjonshemninger etter fødselsskader, sykdommer og ulykker? Skal de gjemmes bort? Eller skal vi kvitte oss med dem også?...
Les Marte Wexelsen Goksøyrs innlegg. Det maner til ettertanke før inngangen til det nye året.
GODT NYTT ÅR.