Julaften er to dager unna.
Jeg tror jeg har god tid. Det
tror jeg alltid, ennå en dag – før det braker løs.
I morgen skal treet inn,
stuen skal julepyntes og røkelsen tennes, før vi går til gode venner for å
ønske hverandre God jul, tradisjonen tro.
Julekvelden kommer til å bli
varm, fin og kaotisk – som vanlig. Med barn som er like fruktbare som
foreldrene blir vi mange: 17 vakre sjeler til bords.
Vi skal gjøre alt man ikke
lenger skal ha lov til å gjøre – bortsett fra starten på formiddagen med grøt,
mandel og saft. Men fra da av skal vi være politisk ukorrekte helt til natten
senker seg. Vi skal gå til julegudstjeneste, før vi drar på kirkegården for å
tenne lys hos dem vi elsker og savner. Vi skal ha øl og dram til ribba, uten at
vi skal rave rundt og skremme barna. Vi skal gå rundt juletreet og synge ett
vers av alle julesangene, inklusiv Deilig er jorden. Vi skal pakke opp
julegaver vi egentlig ikke trenger. Barna skal bli overrasket, skuffet og
glade.
Når natten kommer skal
ektemann og jeg sparke av oss skoene, henge opp bunaden og trekke i joggedress
og rydde de siste restene. Så skal vi sette oss med bena på bordet og glede oss
over hvor heldige vi er som bor på denne rike enden av kloden og har en familie
som er glad i hverandre.
Og nok en gang skal jeg tenke
at vi ikke nødvendigvis skal ha dårlig samvittighet fordi vi kan fråtse i
materielle goder og kjærlighet, men at vi skal være pokker så takknemlige og klar
over hvor heldige vi er og hvor godt vi har det.
Og jeg tror ingen kommer til
å ta skade av verken juledrammen eller julegudstjenesten – ei heller Deilig er
Jorden…
Så til alle: En riktig god
jul og et fredelig og godt nytt år!
