Jeg har forbannet meg på at jeg skal eldes med verdighet. Rynker, slappere muskler, dårligere syn, mindre hvite tenner ... Alt er naturlig. Det er sånn det skal være når vi passerer 50 år! Ingen Botox eller nyslipte kniver skal slippe til i mitt ansikt! Ingen fettsuging eller annen jævelskap for meg, takk! Et rynket ansikt er interessant og vitner om levd liv!
Det er lett å si dette mens man er ung og vakker. Det er noe helt annet å leve det når forfallet innsetter.
I går hadde jeg avtale med en journalist og en fotograf fra et magasin. Kl 1230.
Kl. 0945 går jeg til min vante treningsøkt, usminket, og ikke akkurat nyfrisert. Kl 1140 er jeg tilbake. Fremdeles usminket, men nå med en lett blålilla ansiktsfarge, klissvått hår - svett og jævlig. Jeg ser ikke en dag eldre ut enn 87. Nå har jeg en knapp time på meg til å "look my age."
På gårdsplassen står en fremmed bil. Fotograf og journalist er kommet EN TIME FOR TIDLIG!
Det blir en helsikes fotosession. Ingen skal si at jeg ikke er sporty. En rask dusj, uten hårvask, leppestiftfargen matcher den blålilla hudfargen, fremdeles blank av svette.
Det er ikke morsomt. Intervjuet er helt uprobelmatisk. Men når fotografen begynner å rigge til med paraplyer, ledninger, lys og stativer - kjennes det som når tannlegen sier; "gap opp." "Smil," sier fotografen. Det er det samme som "gap opp." Og hva med knekkebrødet som jeg kastet i meg for litt siden, i dusjen. Sitter det rester av det mellom de ikke lenger kritthvite tennene mine? "Haken litt lenger ned." Da rynker halsen seg litt ekstra, vet jeg ...
"Jeg nekter å eldes med verdighet!" sa en venninne for en stund siden. Verdighet eller ikke verdighet: "Nei takk, ingen Botox eller kniver på meg."
Jeg må innrømme at det kreves mer å si det nå, etter at forfallet har startet.
... kanskje bare en bitte liten smørkniv, når fotografen kommer en time for tidlig ...
Ja til burkini!
for 15 år siden
Ha, ha. Litt forfengelighet i oss alle er det ikke. Så får grensa gå på usminket ansikt i ukeblad. (Der hadde den i hvert fall gått for meg, og jeg er "bare" 46)
SvarSlettHerlig med voksne kvinner som er seg selv og bærer alderen som det smykket den er. Så du Eva Joly hos Skavland?
Lise Mette
Det er klart vi skal være forfengelige. Det skulle bare mangle!
SvarSlettJeg er 60 år og når jeg ser meg i speilet om morgenen lurer jeg på hvem den gamle damen er,
men med litt sminke og litt freshe klær ser jeg ikke ut som jeg er en dag eldre enn det jeg føler meg...
noen ganger føler jeg meg som bare 40 tilogmed
Jeg så Eva Joly på Skavland. Tøft. Da er svett og blodskutt peanuts.
SvarSlettJeg kan til tider føle meg som fjortis, men må nok innrømme at jeg ikke akkurat ser sånn ut ;)
Og pssst: Jeg har vært hos frisøren i dag. Det var på høy tid ...
Nå kan fotografen bare komme. Jeg er klar ...
Mente ikke å legge inn kommentar som anonym, en glipp.
SvarSlettSom 60 åring som også har sorg over datteren min, er det ekstra viktig for meg å føle at jeg ser OK ut. Jeg vil ikke være "den stakkars moren som har mistet datteren sin og ser så sliten og lei seg ut"
Så jeg bruker tid på meg selv for å føle meg vel, med god samvittighet. Vel anvendt tid og penger, spør du meg
Og i morgen skal jeg farge håret, vekk med grå ettervekst
Torhild
Åh, Torhild. Jeg er så enig med deg. Jeg gikk ikke i sort i mange år, på tross av at jeg liker det. Jeg var livredd for å bli sett på som den "sørgende, stakkars moren".
SvarSlettJeg sørger over Ida, ja. Men jeg ler fremdeles mer enn jeg gråter. Det har jeg tenkt å fortsette med.
Jeg er mer enn "hun som mistet datteren sin."
Gunnhild daaaahhh!!
SvarSlettDu må være mye mer løsningsorientert.
Hvorfor i all verden setter du ikke bare ei klype i nakken?
Billig og bra.
Når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk det kan funke med et par klesklyper på toppen av hodet også, men det betinger nok at man bør lære seg å dandere håret som en topp rundt. Og da er kanskje hensikten borte...for da ser man jo ut som 88 (og et halvt) uansett, og da er jo faktisk 87 langt å foretrekke.
Å nei du, annmag. Dette kan jeg alt om. Tre en stram buksestrikk over hodet og ned til halsen. Deretter ruller du den langsomt opp til den er midt oppå hodet. Nå danderer du håret rundt.
SvarSlettpsssst: Hvis du oppdager sjegg nederst på haken, er strikken for stram (og du vil kanskje oppdage at du har litt mye hud øverst på hodet :)
Jeg har 3 sorte jakker som jeg har hengt bort. Har kjøpt meg lilla boblejakke, jeg..
SvarSlettog lilla neglelakk.
Tror Charlotte ville vært stolt av meg.
Torhild
*fnis*
SvarSlettEr det sånn her du mener Gunnhild:
http://www.ramedia.no/images/07121801_Ju_Ti_0712_2.jpg
Nei, annmag; min frisyre er mye strammere, ansiktet er strammere, håret strammere, munnen strammere (og videre). Eneste drawback; man får litt skjeve øyne, de blir sittende litt langt ut ved tinningen, og nesen kommer oppe i pannen et sted. Men rynkene forsvinner ;)
SvarSlettBare pass på at ikke strikken ryker, for da blir det omtrent som et leirras ...
Så om noen år har du øyer i nakken da eller Gunnhild?
SvarSlett... det har jeg allerede, selv uten buksestrikk :) Jeg er jo mor ...
SvarSlettLitt som "julekvelden på kjerringa"? Det kan jeg så levende tenke meg, men slik er jo livet?
SvarSlettOg selv om kampen mot alder og tyngdekraft kan vinnes en stund så er det jo alltid en kamp man er dømt til å tape?
Men det hjelper å ha en sporty innstilling og en god dose humør og selvironi!
Nei men, hei igjen, Argus37 :)
SvarSlettHei!
SvarSlettVille bare legge igjen en liten kommentar. Jeg fant bloggen din nå, og har sittet å lest igjennom. Jeg ble kjempeglad når jeg fant ut at du blogger. Jeg har tenkt på deg helt siden jeg leste Idas dans, og nå skal jeg ikke gjøre deg blyg, hehe.. men jeg har ikke ord. Den boka er nydelig og forferdelig trist. Jeg har lest den tre ganger, og snart skal jeg ta den fram igjen. Jeg håper bloggen hjelper deg til å ville skrive en bok til en gang i framtiden. Jeg er fast leser av Regines blogg, og har fulgt med henne siden hun startet å blogge.nå har jeg sendt mitt ansikt til plakaten.
Tusen takk for det du deler :) klem fra marte 21.
Takk for pene ord om Idas Dans, Anonym. Og nei da; har jeg latt meg fotografere med svette Kongocurls, og blålilla ansikt skal det mer til å få meg blyg :)
SvarSlettHei !
SvarSlettVille bare si at jeg synes du skriver så godt! Ellers er jeg glad for at Regine har fått kontakt med deg, jeg tror du er en bra støtte.
Du skriver så bra om det å føle sorg også synes jeg...Jeg tenker mye på det du skriver.
Ellers synes jeg kanskje du er litt vel streng med "idiotene" i Kongo. Uansett hvor håpløse de måtte være i utgangspunktet er det jammen grusomt å være dem om dagen. Det var bare det jeg ville si. Ha en fin kveld:)
HIlsen Carina
Hei Carina. Ja Regine trenger nok all den støtte hun kan få for tiden, selv om hun er sterk og flott.
SvarSlettOg idiotene i Kongo får jo støtte så det holder, selv om de har dritt seg ut. De er i ferd med å finne ut hvordan kongoleserne har det. (Kanskjer ikke helt, for kongoleserne får ingen støtte, verken fra UD eller helsevesenet)
Jeg vet at jeg er krass her. Men etter å ha vært i Kisangani og sett hvordan menneskene lever ...
Så godt å lese bloggen din.
SvarSlettSå godt at det finnes et liv etter at man er knust.
Så godt at vi får rynker!
Og så deilig at det finnes mennesker der ute som får oss til å le :)
Ha en strålende helg og lev lurt.
Inger
... nja - lurt og lurt ;)
SvarSlettheihei! har du grå ettervekst nå? jeg har eksamen på adam og eva akademiet i morgen, og jeg farger det gjerne for deg. skriv en mail til iselinness@hotmail.com hvis du har lyst. eksamen er den 18.januar klokken 10:00-12:00 mvh iselin ness
SvarSlettIselin: Jeg er gammal, men ikke så grå ennå. Har vært av nett en stund. Takk for tilbudet. Håper eksamen gikk fint ;)
SvarSlett