onsdag 23. desember 2009

Juuuuuuuul

Jeg har ei vaska gølvet, men jeg har børi ved.
Nå sitter jeg i pysjen, og lar jula vær' i fred.
Den siste blogg før dagen, er det jeg driv' med nå.
Mens julehuset kviler - i kaos, rot og ...
(skriv inn det du synes passer)

Jeg har aldri vært noen langtidsplanlegger, men jeg er en jævel på å improvisere, og på "fort og gæli". Jeg stresser ikke hele desember, med kjøpepress og vasking av taklamper. Desember er min måned for refleksjoner, emosjoner, peisbål, levende lys, god mat, impulsiv vin på en mandag ...
Men - når dagene før dagen kommer, skifter jeg gir. Da blir jeg smertelig klar over hvor sent ute jeg er. Da er det bånn gass, og rot og kaos i juleheimen. Men jeg trøster meg med at jeg alltid kommer i mål. Hesblesende, javel - men i mål.
Og mens juleskinka er i ovnen, og ribba venter på tur, fyker jeg innom kontoret mitt for å sende julehilsen ut i "cyberspace".
God jul til dere som legger igjen så mange gode, varme, hyggelige, morsomme kommentarer på min relativt nye blogg.
God jul til alle dere som skriver så pent om Idas Dans.
God jul til dere som gleder dere til gode dager sammen med de dere er glad i.
God jul til dere som sliter med å leve.
God jul til dere som lurer på hvordan dere skal komme dere igjennom akkurat denne jula.
Husk; det er bare et par dager, så er jula over, og det er trygg hverdag igjen ...
Jeg gleder meg - til god mat og godt drikke, til julelukt og god tid. Og ikke minst; jeg gleder meg til å være sammen med mann, barn og barnebarn som jeg er så glad i. Og med deg, Thea.
GOD JUL!
... og nå: svalestup, eller mageplask, rett inn i julekaoset :)

tirsdag 15. desember 2009

Glade jul = Den ene? ...

Vi fnyser og okker oss over julemas, julestress, mye mennesker, køer, liten tid, kjøpepress, julenisser og jævelskap. Har vi tenkt på alle de som lurer på hvordan de skal komme seg igjennom akkurat denne julen? For dem er julestress og julemas, køer og kjøpepress et godt minne om tidligere års jul. Jul før det fryktelige skjedde.

Ved flaggstangen min står to lys og brenner. For syv år siden var det et ildhav av levende lys. For syv år siden hadde jeg ikke skjenket julen en tanke. Den gangen var jeg opptatt med begravelsesforberedelser. Etter den 18. desember var jeg heller ikke plaget av julemaset. Da lurte jeg kun på hvordan vi skulle komme oss helskinnet gjennom julen.

Vi klarte det. Vi mente selv at vi hadde greid det bra. Vi hadde pyntet både huset og oss, vi hadde juletre og julemat.
Det var som å gå på en tynn, tynn ishinne. Under hinnen var det en rødglødende lavamasse av sorg, savn og smerte. Vi listet oss rundt, for å ikke falle igjennom. Vi beveget oss på overflaten, selv pusten var overfladisk. Vi tenkte ikke, vi følte ikke, vi gråt ikke. Vi bare var.

Halvannet år senere fant vi et kamera med film i. Vi fremkalte filmen og så at det var bilder fra akkurat den julen. Det er de tristeste, tommeste, ulykkeligste ansiktene jeg noen sinne har sett. Da gråt jeg.

I dag er julen ikke lenger en tid å "overleve" for oss. Julen er igjen noe å glede seg til. Men julemaset har jeg lagt fra meg. Nå gjør vi det som gleder oss, og det vi liker. Jeg har kuttet vekk alle "burde" og "må", og "det er jo tross alt tradisjon". I dag tåler også savnet å tas frem.

Tenker vi på hvor heldige vi er, som er mer opptatt av julestress og julemas enn av sorg, ensomhet og savn?

Redd barna snakker om "Den ene". Vi kan alle være "den ene" for noen. Har vi sett oss rundt? Jeg er helt sikker på at noen i vår nærhet er mer opptatt av hvordan de skal komme seg igjennom akkurat denne julen, enn av julemaset.

Kanskje en eller annen trenger en klem, eller en kopp kaffe, eller en julekonsert, eller litt av min travle tid - eller rett og slett bare å bli sett ...

tirsdag 8. desember 2009

Blogging = ?

Det startet med en liten kommentar fra fru Storlien: "Det ligger en utfordring til deg på bloggen min." Den sender meg rett til frua. "Utfordring" er ikke et ord man kimser av. Der har jaggu dama satt meg på en liste over blogger hun liker å besøke. Wow - for en ære! Jeg kjenner at det kiler i egoet. Min forfengelighet, mitt hovmod og min betydningsfullhet fryder seg.
Neste linje: "Jeg utfordrer deg til å lage din egen liste over 15 blogger du liker." Oi! Luften går langsomt ut av egoet. Hovmod, forfengelighet og betydningsfullhet ligger som våte, skjelvende kluter et sted nede ved den ene nyren.
15 blogger! For en bloggnovise er dette virkelig en utfordring.
Jeg dumper stadig innom humoristiske blogger, interessante blogger, inspirerende blogger ... Problemet er at jeg aldri husker hva de heter og hvordan jeg tilfeldigvis fant dem.
Nå har jeg sittet her på kontoret mitt og rotet rundt i Den store, skumle, ukjente bloggverden i timevis. Alt jeg skal gjøre er satt på vent. (Jeg sier skal. Prøver å holde meg unna bør.)
Jeg har oppdaget den ene skatten etter den andre. Forvirringen og frustrasjonen er total!
Jeg kommer aldri livet til å finne tilbake til halvparten av dem.
Jeg har tatt en sjefsavgjørelse: Min liste må vente til jeg blir en stor og sterk blogger.
... eller til i kveld ...
Og dessuten: Den helsikes teknikken! Hvordan skal jeg klare å linke til disse 15 bloggene!
Nå skal jeg, først og fremst, prøve å linke til fru storlien.
Yessss!

søndag 6. desember 2009

LEV!

Jeg leser alltid ungdommens egen side i Aftenposten; Si;D. Jeg er til tider grenseløst imponert over unge menneskers tanker, evner og mot. Jeg har lyst til å sitere Ingvild, 17 år:

"Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. Tar livet for gitt. Det er det eneste dere vet sikkert. Dere er i live, men dere vet ikke hvordan dere skal ta tak i det, hvordan dere skal leve?

Hver eneste dag holder dere dere i live. Gjør kanskje ikke så mye for det, spiser et par måltider og drikker vann eller brus og hva annet dere måtte finne på. Kjemper ikke for å leve, og kanskje er det der dere mister gnisten; mellom alle rutinene.

Vis at dere lever, at dere velger å leve. Vær sårbare! Elsk, og la andre elske dere. Gråt når dere trenger det, og le til krampa tar dere! Aldri må dere angre på noe dere ikke har gjort.

Lev, for pokker, lev!"

Nja ... Hvor mange av oss lever og hvor mange holder seg i live? ...

En fin påminnelse på en gråværssøndag, synes nå jeg :)

torsdag 3. desember 2009

Regine

Jeg står ved stranden

Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet

Hun stråler ut styrke og skjønnhet,

og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes

Da sier en ved min side: "Der er hun borte."

Borte, hvor? Borte for mine øyne, det er alt

Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra,

og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål.

Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet

Og akkurat samtidig som en ved min side sier: "Der er hun borte,"

er der andre øyne som venter hennes komme,

og andre stemmer som er klare til å juble: "Der kommer hun!"

Og dette er å dø

En liten sammenkrøllet og slitt lapp ligger i lommeboken min.
Den har ligget der lenge. I mange år.
Denne lille slitte lappen inneholder dette diktet.
Jeg kan ikke tenke meg en som det passer bedre til enn Regine Stokke.

tirsdag 1. desember 2009

Og pssssst:

Når vi først er i gang med blodgiving; hvorfor ikke melde seg som benmargsdonor?!
Benmargsgiverregisteret kan aldri få nok donorer.
En benmargstransplantasjon er ofte siste og eneste sjanse for overlevelse ved visse kreftsykdommer. Men benmarg er ikke bare benmarg. Det holder ikke med bare å finne en hvilken som helst donor. Margen må være så lik pasientens egen som mulig. Den må være vevsforlignelig. Ellers går han den sikre død i møte.
Sjansen for å bli innkalt er ikke stor, men jo større registeret er, desto bedre er muligheten for å finne en passende donor.
Min egen marg er dessverre gått ut på dato, ellers kan jeg love dere at jeg skulle ha stått øverst på listen.
Å bli benmargsgiver er enkelt: Du melder deg i blodbanken når du alikevel er der for å gi blod.
That's it. Enkelt, ikke sant?
Og folkens: Det er en blodgiverstafett på gang. MYK START leste innlegget mitt og satte igang er bloggstafett! Join the club!

Jeg blir så vældi begeistra!