tirsdag 15. desember 2009

Glade jul = Den ene? ...

Vi fnyser og okker oss over julemas, julestress, mye mennesker, køer, liten tid, kjøpepress, julenisser og jævelskap. Har vi tenkt på alle de som lurer på hvordan de skal komme seg igjennom akkurat denne julen? For dem er julestress og julemas, køer og kjøpepress et godt minne om tidligere års jul. Jul før det fryktelige skjedde.

Ved flaggstangen min står to lys og brenner. For syv år siden var det et ildhav av levende lys. For syv år siden hadde jeg ikke skjenket julen en tanke. Den gangen var jeg opptatt med begravelsesforberedelser. Etter den 18. desember var jeg heller ikke plaget av julemaset. Da lurte jeg kun på hvordan vi skulle komme oss helskinnet gjennom julen.

Vi klarte det. Vi mente selv at vi hadde greid det bra. Vi hadde pyntet både huset og oss, vi hadde juletre og julemat.
Det var som å gå på en tynn, tynn ishinne. Under hinnen var det en rødglødende lavamasse av sorg, savn og smerte. Vi listet oss rundt, for å ikke falle igjennom. Vi beveget oss på overflaten, selv pusten var overfladisk. Vi tenkte ikke, vi følte ikke, vi gråt ikke. Vi bare var.

Halvannet år senere fant vi et kamera med film i. Vi fremkalte filmen og så at det var bilder fra akkurat den julen. Det er de tristeste, tommeste, ulykkeligste ansiktene jeg noen sinne har sett. Da gråt jeg.

I dag er julen ikke lenger en tid å "overleve" for oss. Julen er igjen noe å glede seg til. Men julemaset har jeg lagt fra meg. Nå gjør vi det som gleder oss, og det vi liker. Jeg har kuttet vekk alle "burde" og "må", og "det er jo tross alt tradisjon". I dag tåler også savnet å tas frem.

Tenker vi på hvor heldige vi er, som er mer opptatt av julestress og julemas enn av sorg, ensomhet og savn?

Redd barna snakker om "Den ene". Vi kan alle være "den ene" for noen. Har vi sett oss rundt? Jeg er helt sikker på at noen i vår nærhet er mer opptatt av hvordan de skal komme seg igjennom akkurat denne julen, enn av julemaset.

Kanskje en eller annen trenger en klem, eller en kopp kaffe, eller en julekonsert, eller litt av min travle tid - eller rett og slett bare å bli sett ...

17 kommentarer:

  1. For to år siden lå bestefar for døden. Han lå hjemme i sin egen stue. Og ventet på døden.
    Julaften, tidlig morgen, fikk vi beskjed om å komme.
    Han ville nok ikke leve gjennom dagen.
    Vi samlet oss, hele slekta.
    Vi lo, vi snakket, vi gråt.
    Bestefar var inn og ut av smertene.
    Den julaften spiste jeg og lillesøster en burger fra en bensinstasjon til middag. Vi åpnet ingen gaver, vi spiste ikke kaker. Men vi hadde varmen og roen i hjertene våre. Vi koste oss i hverandres nærvær, selv om det var fryktelig vondt. Jeg sov på gulvet like ved senga til bestefar den natta.
    Tidlig på morningen den første juledagen våknet bestefar. Klar i toppen og vi fikk en fin stund med han. Det var siste gang jeg snakket med bestefar. Nyttårsaften døde han. Hjemme i sin egen stue.
    Når jeg ser tilbake på den jula, på den desemberen. Da kjenner jeg en flom av følelser og varme. Sorgen gjorde oss så stødig. Vi støttet hverandre og kom oss gjennom stormen. Den jula var ingen alene. Vi slo ring om hverandre...

    Hadde jeg stått alene den jula ville jeg ikke klart det. Jeg hadde gått på trynet gjennom sorgen. Men jeg stod. Og i romjula det året leste jeg Idas dans. Jeg gråt som jeg aldri før hadde grått. Og jeg forstod at man overlever om man har kjærlighet og godhet rundt seg.

    SvarSlett
  2. Utrolig godt skrevet. Jeg må bare få sagt at jeg elsket men samtidig hatet boken Idas dans. Jeg ble så imponert over dere som familie når jeg leste den og jeg både gråt og lo litt underveis. Jeg heide på dere og jeg gjør det fremdeles <3
    Ønsker deg en riktig god jul!

    SvarSlett
  3. Hei! Jeg må si at jeg elsker boken din Idas dans. Jeg liker den fordi du er kjempe flink til å sette ord på ting. Har anbefalt boken til kanskje 20 personer! :)

    -SCG

    SvarSlett
  4. Kjære Kjære Gunnhild... for meg er ikke julen bra... men det vet du... å for 7år siden var julen rar for meg å selv om jeg ikke er en corwin... jeg har funnet ett fint dikt til Ida, fant det på søndag.... hun skal få det av meg når jeg får kommmet meg ut av hulen min til graven... ida er merkelig mye i tankene mine for tiden å det er dere også... det er godt att du kan glede deg over julen igjen. jeg husker veldig godt første juledag for 7 år siden... det var en rar dag... vet ikke om du husker det men jeg kommer aldri til å glemme det.. selv i derers sorg fant dere en liten plass til meg... tusen takk for att du er den du er Gunnhild.. kan ikke få sagt det nok ganger du er en fantastiskt person... og ikke minst vibeke... kunne ikke klart meg uten henne.. men ett spørsmål (du trenger ikke svare) hender det fortsatt att du kryper inn i kvisthullet ditt??? stor klem Thea

    SvarSlett
  5. Du får satt ord på det, du...
    Du vet jo så altfor godt hvordan det er å stå i den tunge, mørke sorgen.
    Jeg kjenner en ubeskrivelig uro og tristhet i disse dager, i forsterket form og jeg føler meg mer urolig enn i de såkalt hverdagene. Den første julen uten min yngste datter, hvordan kommer det til å bli?
    Jeg er innstilt på at dette skal vi klare, vi skal møte det som blir vanskelig og ikke stikke av fra det som gjør vondt. Vår lille skatt er ikke lenger sammen med oss, men hun vil alltid være MED oss! Det tar jeg med meg inn i julen.
    Så får vi siden se tilbake på hvordan det føltes...

    Ønsker deg en riktig God Jul!

    SvarSlett
  6. Du skriver så utrolig bra Gunnhild. Jeg har ikke mistet datteren min, med tanke på at jeg bare er seksten, men jeg har mistet moren min. Så jeg vet hvordan ting kan være den første julen. I år blir vår andre jul uten min kjære mamma, og jeg håper denne julen blir litt bedre enn i fjor.
    Jeg tenker mye på din familie og Ida, og ønsker deg og dine en trivelig jul!

    PS: har dere et firma som heter Idas lomme eller noe?

    SvarSlett
  7. TAKK for påminnelsen, Gunhild!
    Jeg lagde en link til denne posten din hos meg, regner med det var greit?

    Ønsker deg gode dager!
    Smil fra Torunn

    SvarSlett
  8. Veldig godt skrevet.

    Vi gleder oss til julen, men den vil bli veldig annerledes i år, med en mamma som er så syk og kansje er det siste julen vi får med henne. Men vi vil gjøre det beste ut av julen allikevel:)

    Og boken din var utrolig bra.

    wib.

    SvarSlett
  9. Hei, tenk at jeg skulle finne ut at du har blogg!! Vi har en del felles blogg-venner ser jeg over her:-) Jeg har også lest "Idas dans", og jeg var på tur til å lete deg opp mange ganger, bare for å skrive, si noe...men motet sviktet. Jeg som de fleste andre leste og hulk-gråt. Det er godt-vondt å lese sånne bøker, de er tortur samtidig som de er terapi...Jeg har en datter på 9 som har
    hjerte/lungesykdom, og vi har tilbrakt mang ei uke og lange måneder på bla.riksen.
    Men vår lille venn går det heldigvis bra med.
    Du er velkommen innom bloggen min:-) Jeg er ei dame med mange rare tanker og filosofiske vendinger iblant.
    -jeg er veldig glad jeg fant deg!

    SvarSlett
  10. Leste boka di for noen år siden og fant hjemmesida di for noen dager siden. Boka di var utrolig fin. Jeg ble så imponert over din energi og ditt overskudd i den vanskelige tiden da dattera di var syk. Anne Marie

    SvarSlett
  11. Først og fremst må jeg bare si hvor utrolig flott og ekte jeg synes du skriver. Måten du skriver på gjør jeg at virkeligheten kommer sterkere fram for meg. Jeg skjønner at julestresset og julegavene egentlig bare er en slags maske. Som en slags god utfordring, ta en titt her:

    - http://www.verdensgaver.no/?gclid=CM_Ovaab3J4CFVUK3godj3thNA

    - http://sos-fadderskap.sos-barnebyer.no/fadderskap_1/?kampanjekode=711021

    - http://www.givemefive.no/

    - http://www.gavermedmening.no/

    Jeg har selv ønsket meg mange slike. Fra både venner og familie. Ingenting kan være bedre enn å åpne en pakke under juletreet å få vite at du har reddet et annet menneske.

    Godt julestress videre, da ;)

    Rannveig

    SvarSlett
  12. Så utrolig flott skrevet!For meg eksisterer ikke julestress eller "hva man ha eller gjøre til jul" lenger - etter min jul på rikshospitalet for 3 år siden(det var ikke sikkert jeg fikk en jul til), er det viktigste i julen og kose seg, være sammen,men også nyte denne deilige tiden før julaften! Senest i går var jeg og handlet og mannen bak meg i køen uffet og bar seg, jeg bare snudde meg og sa: bare gå foran meg, jeg har god tid og koser meg!:-)Jeg tenner alltid lys for de som ikke klarte kampen til jul og setter av tid til ettertanke...Jeg ønsker deg og dine en GOD JUL!

    SvarSlett
  13. Pia: "Sorgen gjorde oss så stødig," skriver du. Det gir meg et fantastisk varmt og godt bilde.
    Una: Ja, adventstiden er en emosjonell tid. Alt forsterkes - på godt og vondt.
    Torun: Veldig hyggelig at du linker til meg :)
    Kari: Så bra at det går godt med datteren din. Jeg har vært innom deg :)
    Rannveig: Flotte utfordringer. Jeg har allerede to Plan-fadderbarn, og gir alltid penger til Leger uten grenser til jul + honoraret jeg får for foredrag om Kongoturen min.
    Elisabeth S: Er det ikke synd at vi må ha oss en på trynet for å skjønne hva som virkelig betyr noe her i livet?
    Til dere alle: Riktig god jul (og takk for fine ord om boken min.)
    ... og Thea: Alltid plass til deg hos oss, bortsett fra i kvisthullet mitt, som jeg fremdeles oppsøker fra tid til annen ;)

    SvarSlett
  14. jeg har også plan fadderbarn.. og redd barna å sånn unicef eller hva det heter... har ikke så mye penger å sånn, men jeg vet jeg har mye mere enn de...

    SvarSlett
  15. Du skriver fantastisk mye klokt Gunnhild!
    Utrolig flink til å få sagt de viktige og riktige tingene du..... Er innom bloggen din støtt og stadig! God jul!

    Silje

    SvarSlett
  16. Jeg håper du og dine har det fint nå som jula er her. Jeg håper dere koser dere i hverandres selskap. Og jeg håper dere har julefred med dere. Jeg sender varme juleklemmer i deres retning. <3

    SvarSlett