Jeg skrev en artikkel om leukemi på oppdrag fra Støtteforeningen for Kreftrammede for en tid tilbake.
Jeg oppdaget den nettopp på foreningens nettside.
Det er lenge siden jeg skrev den, så jeg leste den igjen...
Og må i all beskjedenhet si: Den ække så gær'n. Og like aktuell idag.
Se den på www.sfk.no/artikkler
Ja til burkini!
for 15 år siden
Du har helt rett, den ække så gær´n.Bra skrevet!! Syns du tar fram viktige poeng! Det går an å sitte igjen med positive erfaringe/minner selv om det endte dårlig.. Mye bedre å fokusere på alt det positive, enn å grave seg ned i negativitet
SvarSlettJeg er helt enig med forfatteren, jeg. :-) Du skriver suverent, rett og slett.
SvarSlettHistorien deres fikk aldri den slutten som alle ville ønsket, men ingen kan komme nå, og si at dere ikke satset, og gav alt mens det pågikk. En flott tekst Gunnhild, med mange fine refleksjoner.
SvarSlettLeste i kommentarfeltet under her, hvor noen påpekte du var klok, og du svarte blygt og ydmykt. For en herlig egenskap. Du ER klok. Jeg er overbevist om at dine erfaringer har gjort deg klokere, mer åpen og rausere som person. Dessuten har du teften for å lete frem det positive, selv i ett bunnsvart hull.
: ) Jeg beundrer deg.
Takk og takk og takk ...
SvarSlett... og god helg :)
Dette viser takknemlighet og kjærlighet til livet - rett og slett! Veldig godt skrevet, og det traff også meg midt i hjertet!
SvarSlettGod helg:)
Jeg vet at også du har smakt på livets tunge side, Una. Jeg vet at du er i ferd med å reise deg igjen. God fredag, og klem til deg:)
SvarSlettJeg er imponert over din innstilling....verden blir bedre med sånne som deg.
SvarSlettLeste Idas dans i helgen og hadde store problemer å lese, det var så sterkt, sterkt!
Ellers er jeg glad jeg fant den gode bloggen din:)
randiq
Som du selv sier "den ække så gær'n". Utrolig bra skrevet og ærlig.
SvarSlettLeste ut Idas dans for et par dager siden og det er den boken som har gjort størst inntrykk på meg. Det finnes ikke ord for hvor bra og viktig den boken er.
Sol-Angelica
Randiq og Sol-Angelica: Takk for nydelige kommentarer. Jeg synes det er så utrolig hyggelig at Idas Dans fremdeles kjøpes og leses. Det er tross alt flere år siden den kom ut. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at den skulle leve sitt eget liv som den gjør. Det er fantastisk. Tusen takk.
SvarSlett(Jeg kjenner at et nytt blogginnlegg ligger i tastaturet her, takket være dere:)
Endelig er du tilbake med skriving på bloggen din igjen, Gunnhild. Helt enig, det var ikke så gærent det du skrev til SFK. Har forøvrig ikke turt å lese Idas dans enda. Kanskje jeg tør å prøve den etter jeg har passert 50 :-)
SvarSlettJa, du vet hvordan det føles midt i Armageddon, du Bengt. Jeg er så glad for at du er frisk. Så glad for at ikke jævelskapen vinner alle kamper. Og du må gjerne vente til du passerer 80 med å lese Idas Dans, for min del. Og er synet for dårlig da, finnes den på lydbok ;)
SvarSlettDu skriver helt fantastisk - og akkurat slik du fjetret meg gjennom Idas dans, ble jeg sittende nå også til siste ordet var lest. Jeg fant boken. Jeg jobbet i servering, og noen hadde glemt den igjen. (..til meg?) Jeg åpnet den - og MÅTTE lese den til ende før jeg igjen kunne legge den fra meg! Du skriver så sterkt. Og du treffer noe viktig i meg i denne travle verden i jag etter et perfekt liv! Du sier noe om å stoppe å jage, og om å kjenne på det som er - å leve her, nå. Takk! Klem på deg
SvarSlettIdas dans kom jeg over for mange år siden , en gang jeg var inne på Radiumhospitalet , først da man så hvilken vei det gikk for Regine - våget jeg å lese boken . En sterk og ærlig bok . Det var sterkt å lese den fra en mors ståsted. Lærte meg å danse i regnet som barn -så fint som du sier det. Ida var en flott jente og du en fantastisk mor . Idas dans er like aktuell i dag og kommer nok alltid til å kjøpes!
SvarSlettHar fulgt bloggen din siden jeg oppdaget den gjennom Regines sin blogg. Du skriver alltid så flotte innlegg og tar opp aktuelle tema. Og du har nådd ut til mange i likhet med Regine og andre som blogger om hvordan det er å leve med kreft. Skulle ønske det var sånn på min tid også - da hadde nok ting vært lettere å takle. Nå er det ikke lenge til Regines bok kommer . Hilsen en fast leser.
Embla: Ja, det å leve her og nå er en utfordring. Det er så lett å glede seg, eller grue seg, eller planlegge for morgendagen. Og da forsvinner liksom dagen i dag.
SvarSlettAnne: Ja. det å danse i regnet er en kunst. Så bra at du er frisk etter kreft (hvis jeg forstår deg rett). Og ja, Regines bok lanseres den 14. april. Det er det mange av oss som ser frem til :)
Ja , jeg er så frisk som jeg kan bli...hvis man ser bort fra senskadene. Men det er en pris man er nødt til å betale for å bli frisk :-). Fikk diagnosen lymfekreft med spredning i 1976 , 9 år gammel. Så jeg kan trygd si at ting har utviklet seg mye opp gjennom årene .Det ved å blogge og stå fram og "alminneligere " kreft er en enorm støtte for de som står midt oppi sitt livs kamp. Kreft er en ensom sykdom.
SvarSlettNå gleder jeg meg til neste blogginnlegg du nevnte lenger oppe. Anne.
Kjære Gunhild!
SvarSlettDet er lenge siden jeg leste Idas dans for første gang- og stadig tar jeg den fram igjen når livet blir vanskelig. Når jeg trenger en påminner om at alt ikke trenger være mørkt og sort selv når man møter sine livs tøffeste utfordringer. For en uendelig stor kjærlighet om omsorg du viser og viste- for både Ida og alle andre rundt dere! Jeg beundrer deg- og dere alle sammen- for hvordan dere stod sammen i den tøffe tiden. Det var så sterkt å lese boken, på godt og på vondt. Godt, for det rører å lese om all kjærlighet dere viste hverandre, men samtidig vondt, for Idas sykdom fikk verst tenkelige utfall. Takk for at du har valgt å dele så mange av dine innerste tanker om ei vond tid med oss andre. Det har gitt meg så uendelig mye.
Lisa
Tusen takk, Lisa, for nydelig tilbakemelding på Idas Dans.
SvarSlettAnne K: Se neste blogginnlegg. Takk for påminnelsen :)
Takk,Gunnhild! Jeg delte artiklen din med dem jeg kjenner, og tar med meg visdommen videre.
SvarSlett