Er uføretrygdete latsabber?

"Blant uføre som står helt utenfor arbeidslivet, ønsker mindre enn èn av ti seg tilbake i jobb," leser jeg i dagens Aftenposten. Velferdsforsker Knut Røed mener det handler om å motivere, og å gjøre det mer lønnsomt å arbeide.

Rekk opp hånden den som tror at det er økonomi som er årsaken til at folk blir uføretrygdet. Som mener at dersom vi lokker med mer penger vil de komme seg ut i jobb.

Jeg kjenner godt to uføretrygdete kvinner. To fantastisk flotte, velutdannete, positive, oppegående kvinner, som begge ble tvunget inn i uføretrygd. Ikke fordi det var økonomisk lønnsomt å bli trygdet, men fordi kronisk alvorlig sykdom ledet til det. Begge sloss med nebb og klør for å unngå det. Begge ville ha gitt, ikke bare høyre arm, men begge armene for å kunne fortsette å jobbe og leve som tidligere.
Disse to kvinnene trenger ikke all den negative fokuseringen som nå ruller over oss i alle aviser, med hilsen fra Stoltenberg & Co. De fortjener støtte og oppmuntring, ikke mistenkeliggjøring, og en slags snylterstatus.
Ingen av oss ville ønske oss diagnosene som disse to har fått. Ingen av oss kan tenke oss å misunne dem den stakkars tryden de får, eller det reduserte livet de har fått.

Det er på tide at vi begynner å differensiere. Det kan godt være at en del av de uføretrygdete snylter på og utnytter systemet. Men jeg er ganske sikker på at de aller fleste fortjener ros og heiarop, og ikke skråblikk og mistanker.

Finn en annen måte å røyke ut unnasluntrerne på, Stoltenberg. Ikke skjær alle over en kam. Og det holder ikke med en liten setning her og der, om at dette ikke gjelder alle, når overskriftene og de store ordene insinuerer at uføretrygdete er latsabber!