tirsdag 28. august 2012

Arv og moral

Jeg skal ikke ta stilling til vennskapet mellom Høiness og Urdahl. Ei heller uttale meg om sistnevntes mentale helse. Men ...
Jeg kan ikke la være og undre meg over advokat Høiness handlemåte da hun ble innsatt som enearving til en tidligere kollega og hans kones store formue.
Når hun blir bedt om å skrive testamentet som fratar hele Urdahl-familien hver krone, undres jeg over om hun ikke kunne handlet annerledes. "Det er hyggelig av deg, fru Urdahl. Men det blir vel ikke helt riktig at jeg skal få alt."
En gammel enke er formodentlig glad for besøk og hjelp. Det vet jeg av egen erfaring. En gammel bestemor ga bort alle sine smykker da hun tilbrakte sine siste år på pleiehjem. "Tusen takk, lille venn, for at du hjalp meg å dusje. Denne ringen skal du få." Ingenting var igjen da bestemor døde. Hjelpepleiere og sykepleiere hadde gladelig tatt imot gavene fra den, ikke veldig, men litt demente gamle damen.
Jeg bare spør: Hvor er moralen?
Det er jo også trist at hele familien Urdahl består av drittsekker som enkefruen må skånes for, av advokat Høiness. Men den gode advokat og arving skjønner godt at noen tusen går til hjemløse hunder.  De var jo så glad i dyr ...

13 kommentarer:

  1. jeg er så enig at det egentlig ikke er nødvendig å kommentere! ( Men jeg gjør det likevel )

    SvarSlett
  2. Det er jo ok å være enige, ikke sant? Vel overstått sommer fru Storlien

    SvarSlett
  3. Er ikke uenig jeg heller, og vil bare si at jeg er fortsatt innom bloggen i ny og ne. :) Har lest både "Idas dans" og "Etter dansen". Jeg synes det er så godt å ha lest en bok (etter dansen) som "gir lov til å leve". Høres sprøtt ut ja. Men i sorg så forventes det slik og sånn av den sørgende. Å endelig kunne sørge for at folk får lest "Etter dansen" for å forstå at vår kropp og kompliserte og sammensatte sinn kan ha mange følelser samtidig har vært veldig fint. Det var i perioder vanskelig å le uten å få stygge blikk, og date skulle man ikke gjøre før etter 5 år. Minst. Lang historie, kanskje jeg skriver om det om jeg lager en blogg en gang.

    Kjekt å lese blogg fra deg igjen Gunnhild. :)

    Justina

    SvarSlett
  4. Jeg håper du både dater og ler,Justina ... mye! Takk for fine ord om bøkene mine.
    Marthe: :-)

    SvarSlett
  5. Jada jeg datet etter mange år jeg, og til slutt ble jeg gift. Nesten 14 år senere ble jeg gift, og det var litt tidlig i enkeltes øyne!!! Tror jeg ler meg ihjel! Skulle jeg gå i kloster da, eller? Jeg holdt meg unna mannfolk i 6 år førjeg nærma meg hannkjønn, null interesse før det. Ingenting. Null, niks, nada. Men å kritisere meg for at jeg giftet meg 14 år senere, ja det skulle de gjøre! Folk er rare altså! Det er en sørgelig sannhet at jo eldre jeg blir, desto mindre tro får jeg på mennesket generelt.

    Derfor er det fint at det finnes folk som deg Gunnhild som skriver bøker og sier ifra at livet faktisk går videre, om enn av og til på humpete kjerreveier, av og til på motorveger a la Tyskland, og av og til på en sti. Men videre må man, og det er et valg man må ta.

    Jeg har akkurat lest "Etter verdens ende" avBianca T. Vestvik og Espen Simonsen, som ble et par etter at de begge hadde i bagasjen det å miste sin livspartner. Ikke dum bok det heller. Angrer ikke det kjøpet heller. Men nå er høsten kommet snikende, så nå har jeg planer om å strategisk prakke på enkeltpersoner "Etter dansen", siden folk ofte vegrer seg for å lese om sommeren. Håpet er personlig utvikling hos mitt "offer". Og selv fortsetter jeg jakten på mer kunnskap. Har en først appetitt så skal det litt til før en blir mett. ;)

    Varme Justinaklemmer :-)

    SvarSlett
  6. Bare fortsett å prakke på folk bøker, Justina, særlig mine ;) Og nå er jo begge i pocket. Da gjør det ikke så vondt i lommeboken heller. Klem tilbake

    SvarSlett
  7. Hei:) jeg er en jente på 11år! Jeg fikk vite for njaa 4 mnd siden at tantebarnet mitt på 1 år har kreft! Jg kan bare ikke fatte det! Jeg får vondt hver eneste gang noen nevner ordet "kreft". Jeg sier ikke dette fordi jeg vil at du skal tenke på det, men fordi jeg vet hvordan du har det! Hvordan du opplever slikt! Verden er så utrolig urettferdig!
    Jeg begynte å lese "idas dans" etter sommerferien, å det gjør meg sterkere fordi da har jeg på en måte noen å dele det med! å jeg har ikke noen å snakke med om dette, jeg vil ikke snakke med mamma,pappa,søstra mi,venner ellernoen siden de hjelper meg ikke. Jeg føler meg som om jeg må gå med dette hele tiden inni meg! Jeg er lei meg hver eneste dag! Det går ikke en dag at jeg tenker på det!


    SvarSlett
  8. Hei, hei Gunnhild! Jeg er en jente på 13 år som akkurat har lest Idas dans for tredje gang og Etter dansen. Jeg hadde Idas dans på ønskelisten min til bursdagen min i april, men lånte og leste den før det. Likevell ville jeg ha den og fikk den også fordi jeg syns den var så nydelig at jeg vill ha den så jeg kunne lese den flere ganger. Etter å ha lest den en tredje gang var jeg i bokhandelen da jeg plutselig fikk øye på Etter dansen, som jeg selvfølgelig bare måtte ha. Jeg kjøpte den, og etter tre dager hadde jeg lest den ut. Du skriver så utrolig bra, og blir virkelig trist. Hver gang jeg leser Idas dans, får jeg et nytt håp om at hun skal overleve!
    Hilsen en jente som elsker deg og bøkene dine!

    SvarSlett
  9. Takk til deg, Eline, for fine ord om Idas dans. Ja, det er forferdelig når barn og unge mennesker får kreft. Du skal likevel vite en ting: De aller fleste barn blir friske. Det er en hard kamp, men jo yngre barnet er desto bedre er prognosene. Jeg synes likevel du skal snakke med foreldrene dine eller vennene dine om tantebarnet ditt. Selv om de ikke kan gjøre noe, hjelper det ofte å sette ord på det som er vondt. Lykke til.
    Sofie: Takk til deg også, for gode ord om bøkene mine. Du ser av Etter dansen at vi har det bra igjen, alle sammen :)

    SvarSlett
  10. jeg synes bloggen din der viktig:) keep writing! har lagt deg til over viktige blogger på siden min
    :)

    http://www.thegrandproject.blogspot.no/p/where-i-find-my.html

    stikk gjerne innom og link til noen du synes er verdt å lese! sånn klarer vi sammen å finne god inspirasjon:) mvh Renate

    SvarSlett
  11. Så hyggelig, Renate. Som du ser skjer det ikke mye her for tiden. Jeg har alt for mye annet å drive med. Men ...
    Jeg kommer plutselig tilbake :)
    Har såvidt vært innom deg. Kommer helt sikkert igjen.

    SvarSlett
  12. Kjære Gunnhild
    Ville bare sende en liten hilsen til deg og dine i dag:-)

    Klem fra Barbro

    SvarSlett