torsdag 21. juni 2012

Knut døde ...

... for en uke siden.
Han levde hver dag til han sovnet stille inn med datteren ved sin side.
Knut kom i mål. Arven hans lever, i beste velgående. NFLH er en braksuksess. Det fikk han oppleve.
Inspirasjonsmøtet den 5. juni fikk en oppslutning vi knapt kunne drømt om. Store auditoriet på A-Hus har 300 seter. Mer enn 400 mennesker kom og var med på kvelden.
Knut var på Godmorgen Norge dagen før. Han så sterk, sunn og frisk ut på skjermen. Han la frem sin hjertesak med klar og sikker stemme...
... og ble lagt rett inn på sykehuset etterpå. Han ga alt.
Heldigvis hadde kommunikasjons-avdelingen på A-Hus filmet Knut fire dager tidligere. Den 5. juni var han fremdeles innlagt på sykehuset, og hadde ikke krefter til å holde sitt planlagte innlegg.
Det var sterkt å sitte på første benk, rett bak Knut i rullestol, og se og høre hans klare meldinger og meninger på storskjermen.
Knut fullførte. Han døde med flagget til topps. Han viste oss at det er mulig å leve, helt til man dør.  Han viste også at det er mulig å utrette store ting selv etter å ha mottatt "dødsdommen". Og han viste oss at den siste tiden av livet kan være fantastisk!

9 kommentarer:

  1. Jeg er så glad, så glad jeg fikk møte, og hilse på den fine mannen, Knut var, og fortsatt er. For minnene om han, de lever jo videre. Tenk å være så sterk, når helsa er på sitt svakeste. STERKT!!!!!Måtte Knut hvile i fred...og jeg tipper det er mye humor, og humør, der han er nå...:-)))

    SvarSlett
  2. Ja ikke sant, Monja. De er heldige som fikk Knut, uansett hvor det måtte være :)

    SvarSlett
  3. Hei!
    Leste Etter dansen i går. Den gikk fort unna, klarte ikke slutte før siste side var vendt. Godt jobbet, likte å lese hvordan det går med dere nå i ettertid! :-) Stå på videre, håper på mer fra deg! Har lest Idas dans så mange ganger at jeg ikke lenger har tellingen. Den har hedersplass i bokhyllen! Takk.

    SvarSlett
  4. Tusen takk, Martha Antonie (flott navn). Fortsatt god sommer (hvis vi kan kalle det det).

    SvarSlett
  5. Selv tusen takk for det! :-) Forsatt god sommer til deg og dine også!

    SvarSlett
  6. For noen år siden leste jeg Ida`s dans. Jeg ga den deretter bort til mamma, ekstrammama, bestemor og mormor til jul. Damen bak kassen fant det litt underlig - kanskje synes jeg det selv også. En bok om sorg og god jul. Men det ble godt mottatt. Og mamma kjøpte "Etter dansen" til meg når den kom ut. Den har stått i bokhylla. Jeg har ikke orket å åpne den.

    Så ble jeg forlatt. Av det jeg trodde var mitt livs kjærlighet. For to uker siden. Jeg har gravd meg ned. Og innså at jeg trengte litt perspektiv. Så jeg tok frem boka og gjorde meg klar for å våkne litt. Og boka har nå blitt lest fra perm til perm, men med et litt annet utfall enn det jeg trodde.

    For ti år siden, når jeg var 14 ble jeg gruppevoldtatt. Ti år denne sommeren faktisk. Og for et år og ti måneder siden anmeldte jeg det. Jeg har ikke fått noe svar på hva som skjer. Og inne i meg er det noe som ikke helt faller på plass.Før jeg vet.

    Allikevel er sorgen over denne rødhåra jenta som forlot meg sterkere. Følelsen av ikke å få puste. Og i det jeg la fra meg boka forstod jeg noe viktig. Ikke bare sørger alle mennesker forskjellig. Vi har forskjellige plasser til forskjellige sorger. Jeg sørger forskjellig.

    Å bli voldtatt er det verste som har hendt meg. Jeg vet det. Allikevel ligger jeg her og gråter over ei jente jeg elsket. Og du hjalp meg til å innse at det er greit. Det er greit at jeg har det så vondt. Jeg vet at man kan ha det verre, jeg vet at jeg kanskje ikke enda har opplevd noe som vil være verst. Men jeg trenger ikke våkne opp helt enda.

    Jeg er på vei til å slette alt. Så unødvendig av meg å dele dette med en vilt fremmed kvinne. Men nei. Jeg vil takke deg. For at du skriver om sorg. Å sammenligne min sorg med noen annens er håpløst, og jeg vet det er ut av en annen dimensjon. Men allikevel lærte jeg noe om meg selv. Så takk.

    Jeg håper dagene dine blir tilbrakt på Jomfruland med kjærlighet og sommerfølelse.

    SvarSlett
  7. Takk til deg, for at du deler med meg. Det kjennes godt å ha vært en bitte liten bit i et fremmed menneskes liv. Og du har rett. Sorgen er ikke bare ulik fra person til person. Den er også ulik hos meg, og deg. Vi har alle "forskjellige sorger" til ulik tid og situasjon. Det er lov å sørge, uansett hvor stor eller liten sorgen er, uansett årsak. Det er viktig å sørge. Og ikke farlig.
    Nok en gang; takk, og ja - dagene mine tilbringes på Jomfruland, sammen med verdens skjønneste familie :-)

    SvarSlett
  8. Hei Gunnhild, jeg er en 14 år gammel livsglad jente fra en liten by kalt Drammen. Jeg har nettopp lest ut ida's dans. Og ja.. du kan godt kalle meg litt treg. Etter at jeg hadde lest ut den boken så tenkte jeg ganske ofte på deg og den vakre familien din. Ida hørtes ut som en fin jente, trist at dere ikke vant tapet av henne. Jeg gråt og gråt, det rant både bekker og hav av meg, og nå har jeg lest ut boken. Og er fast bestemmt at jeg skal, med STORE bokstaver at jeg skal også klare å lese ut etter dansen.

    jeg kondolerer. Håper ting går bedere og alt er mye letteret for Jonas, familien, Anniken, og alle de fantastiske menneskene rundt Ida.

    Jeg ønsker deg og dine fine dager i sommerferien. :)
    klem meg.

    SvarSlett
  9. Takk til deg, Martine.
    Det går bra med oss alle :-)

    SvarSlett