mandag 8. august 2011

Sorg = sykdom?

Nei.
Sorg er ikke sykdom. Sorg er en naturlig tilstand, som kan utvikle seg til sykdom, hvis den ikke sørges.
Det er viktig å gi rom for sorgen, og å gi den tid.
Lege Morten Laudal sier til Aftenposten at det må jukses med diagnoser for å gi pårørende sykemelding.
Jeg har møtt så mange foreldre i nettopp den situasjonen, som er fortvilte. De ønsker ikke å lure verken Nav eller andre, men har behov for å være tilstede for sine barn eller partnere. Og deres barn og partnere trenger deres nærhet og omsorg. Vårt rigide system gjør dem til snyltere og juksemakere.
Hvis det er noen som tror at livet allerede har normalisert seg for de som var rammet på Utøya eller i Regjeringskvartalet, tro om igjen.
Det er på tide med en lovendring. Pårørende til alvorlig syke, eller terrorofre kan ikke fortsette hverdagen som før. De trenger ro og raushet fra oss og fra samfunnet forøvrig.
De som trenger fri, bør få fri. Uten å måtte jukse seg til det.
Noe må kunne kalles "velferdsmelding", før det utvikler seg til å bli sykemelding!

4 kommentarer:

  1. Hei Gunnhild

    Du har så rett og med det ser jeg virkelig fram til boken din kommer ut i september ! Som du skriver er det vesentlig å gi rom for sorgen - gi den tid og bearbeide og tørre å kjenne på det vonde - savnet og lengselen også på de gode minnene . Sorg er en naturlig del av livet . Vi reagerer forskjellig og hvordan den - sorgen utarter seg på sikt kan man ikke vite på forhånd , og hvordan den preger oss som menneske . Så de som trenger fri fra jobb - om det er en uke , en mnd eller år så må de få muligheter til det uten press fra omgivelsen ! Jeg vil ikke påstå at å være i sorg er det samme som å være deperimert , men sorgen gjør at man trenger ro og for noen blir det vanskelig å forholde seg til andre mennesker . Med tiden vil sorgen ta en annen form og da er man kanskje istand til å ta fatt på livet sitt igjen . Som sagt så gleder jeg meg til å lese boken din !

    AnneK

    SvarSlett
  2. Kjære Gunnhild!
    Jeg har nettopp hørt boken din, Idas dans, på lydbok. En utrolig sterkt bok/historie å høre.
    Det har gitt meg mye å høre denne.

    Jeg ser frem til å få lese boken din som snart kommer ut.

    Beste hilsen Kjersti

    SvarSlett
  3. Takk til dere begge, for gode kommentarer.

    SvarSlett
  4. Det er mye som er glemt i forhold til pårørende etter syke/dødsfall. Og det er også ganske stramme rammer for hvem som kan regnes som en pårørende.

    I 2009 døde mitt alt, min samboer. Ingen tok hensyn til at Aron var mitt alt, jeg ble aldri regnet som pårørende. Rett og slett fordi vi aldri fikk den store dagen vår.

    Det skulle vært rom for sorg og mer forståelse.

    SvarSlett