torsdag 18. februar 2010

VG tar saken!

Jeg blir like opprørt hver gang.

Nå skjer det igjen: Lillian på 90 får sykehjemsplass!
... dagen etter oppslaget i VG.

Tirsdag kan avisen fortelle om Lillian på 90 år, som er glemsk og redd, og som har fått avslag på søknad om sykehjemsplass.
Lillians nærmeste pårørende er Inger Bokerød. Men Bokerød har flere utfordringer i livet enn det å passe på en gammel og engstelig bestemor. Hun har satt yrkeskarriere på vent, for å ta seg av sin leukemisyke sønn, og sin gamle bestemor.
I mine øyne er dette forbilledlig. Hun prioriterer familen fremfor jobben i en presset situasjon.

Jeg vet litt om både det å ha en gammel mor og å ha et leukemisykt barn. Tro meg; ingen av delene er enkle.
Jeg var heldig, jeg hadde mulighet til å konsentrere meg fullt og helt om Ida de 14 månedene hun var syk. Ikke alle har det. Men fy flate som jeg sliter for å skaffe min 94 år gamle mor den hjelpen hun trenger for å kunne fortsette å bli boende i sin egen leilighet.

Jeg fatter ikke hvorfor saksbehandlere, politikere, bevilgende myndigheter og "eksperter" gjør sitt beste for å stikke kjepper i hjulet for mennesker som ønsker å stelle for, og være sammen med, egne syke familiemedlemmer.
Vi har nettopp lest om en kvinne som nå skulle fratas omsorgslønnen som hun hittil har fått for å pleie sin multihandicappede sønn. Hun sparer samfunnet for enorme summer, samtidig som hun får anledning til å være sammen med sin sønn i hans tilmålte tid.

Landet med verdens beste helsevesen burde legge tilrette for mennsker som Inger Bokerød, og den handicappede guttens mor, ikke motarbeide dem.

Men det aller verste er jo at når media drar disse historiene frem i lyset, så ordner alt seg.
Det må bety at det allerede er mulig å hjelpe, men at bevilgende myndigheter ikke gidder å ta seg bryet med å sette seg skikkelig inn i sakene?
Hva er det som ikke tåler lys her?
Hvorfor kan plutselig alle få den hjelpen de, etter min mening, har krav på i et av verdens beste land?
... først når saken tas opp i Verdens Gang ...

15 kommentarer:

  1. det er utrolig hvor mye makten ligger hos mediene. og at det må til for at denne gamle damen skulle få sykehjemsplass er tragisk !
    det burde vært en selvfølge fra starten av.

    SvarSlett
  2. Kjenner blodtrykket stiger..... (innsjyll:)) Hva er meir inntektsbringende enn å ivareta humankapitalen?? Kan man snart få de etiske budsjettene operative i dette verdens rikeste og beste land å bo i. Hvilket landsdekkende media skal vi stemme på.. øv !

    SvarSlett
  3. Utrolig hvor mye makt medianorge har altså. Det burde ikke være nødvendig:( Hjelp burde være gitt så lenge før.

    SvarSlett
  4. Det er jo ikke grunnløst at media er den fjerde statsmakt.

    Så godt å lese om din engasjerte og observante innfallsvinkel, Gunnhild!

    Som du selv sier var du blant de heldige som fikk være så mye du overhodet ville sammen med datteren din, i løpet av deres 14 måneder lange vinterår. Ikke alle er like heldige. Det leser vi jo om over her. Ingenting gjør meg mer forbannet eller provosert enn eldre som behandles dårlig, eller ikke får behandling i det hele tatt. Det ryster meg langt inn i margen!

    Jeg er glad for å lese at moren din, i en alder av 94 år, fremdeles holder koken. Sånt er beundringsverdig. Men leit å lese at du må kjempe mot byråkratene for å kunne ha henne hjemme. Det burde vært unødvendig.

    SvarSlett
  5. Hadde bare alle vært som deg, Gunnhild..!

    SvarSlett
  6. Hei Gunnhild. Nå kommer jeg nok en gang med et spørsmål fra fortiden, og det mest av nysgjerrighet... Så må bare beklage meg og jeg forstår om du føler dette er et usaklig spørsmål.

    Men jeg har lest boken, og det var smerte og lidelse forbinnet både med Regine og Ida sin kreft og begge visste det bare kom til å gå en vei til et visst tidspunkt. Tror du de hadde gått med på aktiv dødshjelp dersom det hadde vært et lovlig alternativ, og hvordan hadde dere stilt dere til det dersom de hadde falt på det valget?

    SvarSlett
  7. Takk for kommentarer folkens.
    Marita S: Regine og Ida ønsket å leve - ikke dø.
    Jeg kan ikke snakke for Regine. Men for Ida var ikke dette et alternativ en gang. Hun ville leve.
    Jeg er glad jeg ikke måtte ta stilling til alternativ dødshjelp, som jeg er sterk motstander av.

    SvarSlett
  8. Det har jeg full forståelse for :-) Tusen takk for svar!

    SvarSlett
  9. Martine Monkvik1. mars 2010 kl. 21:19

    Ville bare si at Ida's dans er en helt ubeskrivelig bok. Jeg vet ikke om jeg kan kalle den den beste jeg har lest, jeg føler det blir feil å si ved en datteren dins død. Så jeg vil kalle den ubeskrivelig, jeg slukte den rett og slett. Kllarte ikke legge den fra meg, bortsett fra da øynene mine var så fulle av tårer, slik at de ikke lenger klarte å se hva som sto.Leste den ferdig på 5 timer. Den har fått meg til å tenke på at man må ta vare på de som lever rundt deg, alltid bry seg om de man er glad i. Har også meldt meg som blodgiver i dag, på grunn av deg, og kommer til å krysse av som beinmargsdonor med en gang, kanskje du har reddet et liv i dag med boken din. En helt utrolig bok, jeg aldri glemmer.
    Martine.

    SvarSlett
  10. Eg er og akkurat ferdig med boka di. Måtte la tårene renne nokre gonger. Spesielt mellom forholdet til Ida og Jonas. Eg fekk eit heilt anna forhold til kjæresten min. Og så synes eg det var så fint korleis du endra holdninga di til Jonas, fra byrjinga til slutt.
    Då det ikkje var fleire sider igjen i boka var eg fortsatt ikkje ferdig med dykk, så eg måtte google "Gunnhild corwin" og "Ida Corwin". Bildet som kjem opp av Ida er fint. Ho ser annaleis ut enn kva eg hadde sett for meg. Utrulig at ho var så sterk. Takk!

    SvarSlett
  11. Martine; så bra! Velkommen som blodgiver. Det betyr mye for meg, at noen verver seg etter å ha lest boken min. Takk.
    Til anonym; Takk

    SvarSlett
  12. Du skriver fantastisk gode blogger!
    Leste Idas Dans for noen år siden, takk for at du ville dele din historie, en historie noen og enhver kunne hatt godt av å lese. Fant ikke bloggen din før i dag, ser jeg har mye godt lesestoff å ta fatt på her..!
    Utrolig at man skal måtte gå via media for å få den hjelpen man måtte trenge til sine gamle og syke... Tenk på alle dem som ikke har mot og styrke til å gå så langt.... En dæsj til med penger til helsevesenet er sårt tiltrengt, da tenker jeg ikke på lønna til oss ansatte, men direkte til brukere og pasienter av hjemmetjenester, sykehjem osv.. Penger til litt mer bemanning så de kunne fått litt mer enn bare det aller nødvendigste....

    SvarSlett
  13. Hei Hanna.
    Enig med deg. Helsevesenet trenger justeringer. Det er ikke sikkert at det er mer penger som trengs, men bedre forvaltning av de ressurser som finnes. :)

    SvarSlett
  14. Må bare få kommentere denne her, fordi dette berører så mange. De fleste lever lykkelig uvitende om spillet og kynismen som ligger bak politikernes vedtak, selv om noe kom frem mht sykehussaken i Molde før jul. Men setter man seg bare litt inn i politikk og samfunnsliv så tar det ikke lange tiden før råttenskapen kommer til syne.

    Mange steder hadde man kunnet gjøre svært mye ved hjelp av private aktører som sitter på både bygningsmasse og ekspertise og som kunne ha fått ned både sykehuskøer og frigjort mange plasser for aldershjem. Men man nekter plent å bruke private. Det er nemlig et skjellsord hos sosialistene og dysses bare ned (på kant med ideologien, vet man). I stedet pumpes milliarder i økte midler inn i et stadig større byråkrati, bl.a. i helsevesenet. Penger som de færreste ser noe av.

    Så selvfølgelig er det mulig å gjøre noe, men det kreves definitivt et politisk skifte. De rødgrønne tror som kjent på en ideologi som krever at man bygger ned næringslivet og bygger opp byråkratiet. Så med Stoltenberg & Støre ved makten så vil landet gradvis utarmes mer og mer. Færre folk i næringslivet gir flere ansatte i Stat & styre (papirflyttere). Det hjelper neppe på inntektene til butikken AS Norge i noe særlig grad og dermed heller ikke for helse Norge! Vi trenger ikke mer fordervende marxisme, men mye mer sunt folkevett og omtanke. Tror ikke man får det med Marx og Lenin på veggen dessverre, noe de helt åpenbart tror på Youngstorget.

    Ja, å bli blodgiver er en av mine nyttårsforsett :). Godt nytt år! :)

    SvarSlett