Jeg dukker opp til nettoverflaten til fryktelige nyheter:
Når vi passerer 75 år, vil vi ha tilbragt ca 28 år foran pc-skjermen. Vi vil atter ha brukt 14 år på TV-titting. Men ...
... kun 14 dager på kyssing!
Takka f... for at jeg har hatt over to uker nettfri. Da blir det bare 27 år og 50 uker foran pc'n.
Men blir det mer kyssing av det? ...
Skal vil bruke øynene til å se på TV- eller pc-skjermen? Eller skal vi bruke dem til å se hverandre?
Skal vi bruke hendene på tastaturet, eller til å berøre et annet menneske?
Skal vi bruke kroppen til å løpe gatelangs for å bli slanke, unge og vakre? Eller skal vi bruke den til å elske?
Skal vi bruke hodet til å gruble over egne suksesser eller skuffelser, eller til å finne måter å glede en venn?
Skal vi bruke munnen til å snakke dritt om andre, eller til å kysse?
Denne statistikken er tragisk, folkens.
Vi må kysse mer!
Ja til burkini!
for 15 år siden
Kyssing (og kvalitetsklining) er en særdeles undervurdert aktivitet ;)
SvarSlettOj.. så lite! Kyssing er det klart for lite av.. Sundt er det å!
SvarSlettOI! Vi må absolutt kysse mer. For en trist og tragisk statistikk. Logger herved av pcn for å kysse litt. Ha en fin kveld :)
SvarSlettDæsken døtte! Er det sant? Hadde jeg aldri trodd. At det var så lite kyssing i forhold til resten.
SvarSlettNår det gjelder resten av tingene du nevner, så vil jeg s: Ja takk litt av alt. Men la det være en balanse i galskapet. Balanse er nok stikkordet.
Det går an å bruke hendene på tastaturet, og med det berøre en mengde mennesker. Mentalt og sjelelig. :-)
Men enig. Mer hverdagskyssing.
Godt innlegg.
SvarSlettSå godt å se at du er tilbake:)
Wib
Godt du er tilbake!
SvarSlettInteressant innlegg, som vanlig! Jeg er så enig, men samtidig tenker jeg: Tenk hvor mange Regine klarte å berøre gjennom bloggen sin! Hun utgjorde en forskjell for så mange. Bloggen hennes skal jo komme i bokform nå til våren, løp og kjøp!
Du og berører mange med kloke tanker, Gunnhild!
Har lyst til å komme med en tanke som av og til slår meg. Det er når jeg ser foreldre med et lite barn i armkroken og den andre armen på tastaturet. Eller på tur med barnevogn, ivrig snakkende i mobilen. Den lille får ikke akkurat mammas eller pappas udelte oppmerksomhet! Lurer på om det får konsekvenser?
Og så er det vår egen tid foran skjermen, da. Hva gjør den med meg? Med de rundt meg? Hva forteller jeg om mitt liv og om de rundt meg? Jeg har flere spørsmål enn svar.
Du skriver helt fantastisk Gunnhild! Jeg er også en av de mange mange andre som leser bloggen din og vet om deg på bakgrunn av boken du har skrevet, men jeg er først og fremst en fast leser fordi du inspirerer meg utrolig mye med tekstene dine. Leste boken din når min mor var kreftsyk, og selv om boken er et sted hvor du har fått utspring for indre tanker og vonde følelser finner jeg boken veldig inspirerende og søker ofte trøst i den! Jeg har lært meg at det er som oftest en selv som kan grave seg selv opp fra smerte og sorg. Og det stemmer faktisk, for uansett hvor glad de rundt deg prøver å gjøre deg, er det du som fester smilet ditt på eget munn. Du har vært blant de som har lært meg dette, fordi boken din tolket jeg til å handle like mye om selvhjelp som om formidling. Selv har jeg også gravd meg ned før, vi gjør alle det noen ganger, men jeg er sterkere enn aldri før og graver meg nesten ikke ned, med eller uten mamma. Og jeg gjør som deg, jeg smiler mer enn jeg gråter. Selv om det så er pappa som må ordne håret mitt før jeg skal på juleball! Livet handler om å leve det å ikke la tiden svinne slik at du holder deg i live. Jeg har lært meg at morgendagen kan føre med seg både sorg og smerte, lykke og overraskelser. Selv har jeg derfor tatt det valget at om livet mitt byr på nedturer i morgen skal jeg vite at jeg har hatt det godt i dag. Jeg har vært lykkelig. Jeg kan også være lykkelig når jeg gråter! Jeg er 19 år og har forstått noe av det viktigste i livet og lever det fullt ut uansett om jeg har trosset sorg og smerte for å komme meg dit jeg er i dag.
SvarSlettTusen takk for at du skriver en så god blogg og setter ting i perspektiv selv for de som ikke vet hva livet egentlig handler om. Takk for tekstene du skriver og ordene du formulerer, og aldri, aldri gi opp å skrive!
Hei Gunnhild! :-)
SvarSlettJeg er en jente på 14 år som holder på med en stil/artikkel om Leukemi, jeg valgte Leukemi fordi jeg hadde lest den utrolige sterke, boka om Ida.
Jeg hater å lese, det er det verste av alt, jeg har aldri grått av en bok før, inntil Idas dans ble åpnet.
Jeg gråt på skolen, hjemme og når jeg skulle legge meg, det var så ille at jeg gråt meg i søvn. Det har lært meg og ikke gi folk en kald skulder, eller såre noen med mine ord! Takk for det Gunnhild! :-)
Tilbake til det jeg skulle si, jeg skriver en artikkel om Leukemi, fordi jeg lærte så mye om leukemi i boken DIN! DIN bok sørger for jeg klarer denne artikkelen! Din bok, dine ord, og mine tårer sørger for at jeg har fått en mer forståelse for kreft etc.
Jeg tenker faktisk hver dag på dere, dere virker som noen fantastiske personer, dere har lært meg noe ingen andre har gjort, enda jeg aldri har møtt dere!
Takk for det! :-)
Fantastisk bok!
Hilsen Emilie Solberg 14 år! Lofoten :-)
Takk for kommentarer. Det er tydelig at det er flere som synes det er for lite kyssing :)
SvarSlettJeg lurer på om sussing på barn og barnebarn gjelder som kyssing ...
I så fall kan jeg føre opp mye mer i kyssekolonnen enn jeg først trodde. Da må jeg allerede være godt over 14-dagers-kvoten, og jeg er jaggu ikke 75 ennå.
Kristin Oudmeyer: "Kvalitetsklining" er et flott ord. Jeg skjønner ikke så mye av twitter ennå, men jeg ser at det er en del som er for mer kyssing der også :)
Grethe: Jeg er helt enig med deg når det gjelder Regine og berøring via tastatur. Men stakkars Regine fikk nok aldri fyllt verken pc-tiden eller kyssetiden sin. Og ja, pc'n er en tiltrekkende tidstyv. Den stjeler atskillig mer tid fra meg enn telefonen min. Den er jeg ganske flink til å slå av.
Tine: Til å være bare 19 år har du jaggu skjønt mye om det å leve. Jeg tror pappan din er heldig som får lov til å ordne sin datters hår før hun skal på ball. Det er ikke alle døtre som slipper pappa til der :)
Emilie: Takk for fine ord om Idas Dans, og lykke til med artikkelen din.
Skulle bare inn å skrive: JA TIL MYE KYSSING!!!
SvarSlettMen ble så rørt av de kommentarene til de to jentene på 19 og 14 år....virket som noen veldig søte jenter,og ikke minst modne for alderen!!!!
Men uansett,gleder meg til å snart se mannen min igjen etter å ha vært borte fra hverandre en måned,da blir det nok MYE kyssing,he he:)
God helg!
Klem(og kanskje et lite kyss?He he) fra Aina!