torsdag 3. desember 2009

Regine

Jeg står ved stranden

Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet

Hun stråler ut styrke og skjønnhet,

og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes

Da sier en ved min side: "Der er hun borte."

Borte, hvor? Borte for mine øyne, det er alt

Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra,

og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål.

Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet

Og akkurat samtidig som en ved min side sier: "Der er hun borte,"

er der andre øyne som venter hennes komme,

og andre stemmer som er klare til å juble: "Der kommer hun!"

Og dette er å dø

En liten sammenkrøllet og slitt lapp ligger i lommeboken min.
Den har ligget der lenge. I mange år.
Denne lille slitte lappen inneholder dette diktet.
Jeg kan ikke tenke meg en som det passer bedre til enn Regine Stokke.

38 kommentarer:

  1. Det var et vakkert dikt. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si enn det.

    SvarSlett
  2. For et flott dikt i en passende stund! Sjelden har jeg sett kraften i internett så sterkt som i forbindelse med Regine. Det er nå over 3000 kondolanser på hennes blogg.
    Jeg var på jakt etter noen gode ord i sammenhengen, og fant dem altså hos deg. Takk!

    SvarSlett
  3. Fint dikt! Hun har det nok bra der hun er nå, selvom det selvfølgelig er utrolig leit.

    SvarSlett
  4. Så vakkert og tankevekkende! Det er ufattelig hvor mange som ble glad i Regine gjennom bloggen hennes! Og det er minst like ufattelig at hun ikke skal skrive mer der. Som Arvid sier over her: Gjennom internett er vi blitt så glad i denne flotte jenta, at vi nå kjenner sorgen langt inni oss over at hun ikke fikk leve. Forstå det den som kan. Svaret må være REGINE. Den hun var og det hun stod for. Hun har seilt videre, men er fortsatt like stor!
    Takk til deg, Gunnhild for dette flotte bildet på Regine!
    Med vennlig, men trist hilsen fra Grethe

    SvarSlett
  5. For en fantastisk måte å se døden på, takk for at du delte.

    SvarSlett
  6. Nydelig dikt til ei nydelig jente.
    Lise Mette

    SvarSlett
  7. Takk Gunnhild, for en fin måte å se noe grusomt på. Heftig.

    SvarSlett
  8. Utrolig fint og trist dikt! Enig med Lise Mette nydelig dikt til nydelig jente!

    SvarSlett
  9. Du er vakker du Gunnhild.

    SvarSlett
  10. Er det noen som virkelig kan sette ord på hvordan det er å miste sin datter, så er det du, Gunnhild. Har lest boka om Ida og hennes død så utrolig mange ganger, og jeg gråter like mye hver gang. Ordene du skriver her på bloggen er så sterke, og de gjør meg overbevist om at Regine Stokke har det bedre, selv om hun selvfølgelig hadde lyst å bli eldre, og se seg selv modne.
    Hvil i fred, Regine

    SvarSlett
  11. Takk for at du delte dette med oss,Gunnhild! Vakkert dikt og passende ord ved denne anledningen!

    SvarSlett
  12. dette var et nydelig dikt, gunnhild.
    mange bloggere har lagd innlegg om bortgangen til regine stokke, inkl. meg selv. Men jeg må innrømme at dette var en av de fineste og vakreste måtene å lage et innlegg om hennes bortgang. Er ufattelig trist at Regine tapte kampen mot kreften, hun som ville så gjerne oppleve sin siste jul..

    SvarSlett
  13. Takk for sterke og vakre ord i en sådan stund. Jeg føler meg hel igjen etter å ha fomlet etter ord over Regines bortgang i hele ettermiddag. Det gjør godt å kjenne på tryggheten om at hun nå er i andres trygge hengder, tross alt. Tusen takk, Gunnhild.

    SvarSlett
  14. << Ingen får større kors enn de makter å bære>>

    Det pleide min farmor alltid å si. Regine var en sterk jente på alle måter. Og hun var svært ung... Jeg tror ikke det viktigste er hvor lenge man lever, men hva man fyller livet sitt med. Hun har gjennom bloggen lært oss utrolig mye. Hun har delt gleder og sorger. Vi har fått innblikk i den harde kampen hun har kjempet.. Regine var unik på alle måter. Det er ikke ofte man møter eller hører om en person som har utrettet så mye, og gjort så stort inntrykk på så kort tid. Hun var og vil forbli et forbilde for oss alle. En fantastisk jente har reist videre, men hun vil alltid ha en plass i våre hjerter. Regine Stokke vil aldri bli glemt.

    - Tonje.

    SvarSlett
  15. Så vondt det er å lese at Regine er gått bort. Et sterkt og rørende dikt. Døden kunne ikke vært beskrevet vakrere enn det.
    Mine tanker går til Regine og hennes familie. Jeg ønsker de etterlatte all den kraft man kan få, for å stå i sorgen etter henne.

    SvarSlett
  16. Tusen takk for et nydelig dikt på en så trist dag. Har hatt kontakt med Regine lenge via mail og blogg og hun var ei flott ung jente, som også klarte på en så flott måte å både dele gleder og sorger. Nå lukker vi henne inn i hjertene våre og bærer henne videre, og sender varme tanker til hennes familie i sorgen.Sender også varme hilsener til deg Gunnhild som engasjerer deg!

    SvarSlett
  17. Vakkert og trist dikt.
    Mine tanker går til Regine og hennes familie.

    W

    SvarSlett
  18. utrolig vakre ord!! like vakker som boken om din datter Idas dans! den har jeg lest om og om igjen og like rørende og gripende hver gang!! Så er det nok ei FLOTT jente som har gått bort,Hvil i fred Regine, varme tanker til spesielt hennes mor far og søster i denne stund!

    SvarSlett
  19. Takk for gode kommentarer. Ja, det er et vakkert dikt. Dessverre ikke suget av eget bryst, selv om jeg gjerne skulle ha kunnet skrive noe så vakkert. Jeg vet ikke, og har aldri visst hvem som har skrevet det. Hvis noen vet, rop.
    Jeg hadde en del kontakt med Regine de siste månedene. Hun var en flott og sterk jente. Det triste er at det finnes så mange Reginer og Idaer der ute.
    Så folkens; Lev her og nå :)

    SvarSlett
  20. Vakkert!

    Vi må alle huske at hver dag er en gave og ikke en selvfølgelig rett.

    SvarSlett
  21. Vondt og vakkert, dikt. Har også skrevet et dikt til henne og lagt ut på bloggen. Synes selv om jeg ikke har møtt henne ønsker jeg å hedre henne på min stillferdige måte.

    :(

    SvarSlett
  22. Nydelig. Ordet TAKKNEMLIGHET får en fortjent forsterket betydning.. og YDMYKHET. Vakre Regine, Ida , du også.
    Kom tilfeldigvis over bloggen din, til forskjell fra de fleste, du responderer på kommentarene, dette har du til felles med danske bloggere - positivt!

    SvarSlett
  23. Regine har rørt ved mange i løpet av sykdommen sin. Det er bra. Vi trenger å påminnes at livet ikke bare inneholder glede og latter. Mange, svært mange, har tunge hverdager. Det er viktig å sette pris på det livet vi har.
    Og Elfrid: Ydmykhet er et vakkert begrep, som kanskje er i ferd med å forsvinne litt, i all "Fordi du fortjener det" ...
    Takk for gode kommentarer :)

    SvarSlett
  24. Nydelig dikt, som passer til en nydelig engel. Ida tok nok mot Regine med åpne armer, og vi får håpe de har det fredfullt sammen der hvor de er nå...

    SvarSlett
  25. Fredfullt - eller moro :)

    SvarSlett
  26. Vakkert dikt.... utrolig trist... hvil i fred regine... jeg tror hun å ida blir bestevenner å ida kan vise henne alt som er brap også kan de ri på pilot..

    SvarSlett
  27. ... og leke med Belli :)

    SvarSlett
  28. Hei Gunnhild. Nydelig dikt som passer utrolig godt til denne triste hendelsen. Diktet beskriver nok på en måte manges bilde av tapre, sterke Regine.

    Diktet er med største sannsynlighet skrevet av Henry Van Dyke. Jeg vet ikke hvem som står for denne norske oversettelsen, men jeg synes den var flott og vakker.

    Se her http://www.mygardenofpromise.websetsbydonna.com/gone/

    og her (wikipedia-biografi) http://en.wikipedia.org/wiki/Henry_van_Dyke

    Det er mye mer å finne om dette på nettet også.

    Hilsen Marte

    SvarSlett
  29. Anonym: Dette er bare helt rått! I 20 år har jeg hatt utklippet i lommeboken min. Jeg har flyttet det fra lommebok til lommebok etterhvert som de ble utslitt. Jeg har brukt det ved forskjellige anledninger. Jeg har alltid syntes at det er så utrolig vakkert, men aldri klart å finne ut hvem som var forfatteren.
    Nå, etter 20 års leting, vet jeg det. Takket være deg. Blogging er ikke så gærn't ;)
    Tusen takk!

    SvarSlett
  30. Å følge Regines blogg var sterkt. Jeg gråt mange tårer for Regine, og har tent lys for henne hver dag. Fulgte bloggen hennes bare siste mnd før hun døde, men jeg føler jeg lærte mye av det.
    Å lese boka om Ida var også sterkt, den kan jeg også gråte av. Det er forferdelig med kreft-sykdommene som rammer så altfor mange. Mista selv ei kusine for to og et halvt år siden, etter flere års sykdom med brystkreft som spredte seg, sist til benmargen. Det var veldig tøft for oss, men hun har det vel bra der hun er nå.
    Som nevnt i en annen kommentar så skulle jeg gjerne gitt blod selv, men som medisinbruker 365 dager i året, er vel ikke det aktuelt..

    SvarSlett
  31. Det var et utrolig vakkert dikt!=)

    SvarSlett
  32. Så fint dikt.
    Det passer så bra til Regine, og din kjære Ida.
    Kreft er en sånn fæl ting som så absolutt ikke er velkommen her på jordkloden.

    SvarSlett
  33. Jea: Var innom bloggen din. Løvetannen mot den blå himmelen er bare fantastisk. Det lukter sommer av det :)

    SvarSlett
  34. “I am standing upon the seashore.
    A ship at my side spreads her white
    sails to the morning breeze and starts
    for the blue ocean.

    She is an object of beauty and strength.
    I stand and watch her until at length
    she hangs like a speck of white cloud
    just where the sea and sky come
    to mingle with each other.

    Then, someone at my side says;
    "There, she is gone!"

    "Gone where?"
    Gone from my sight. That is all.
    She is just as large in mast and hull
    and spar as she was when she left my side
    and she is just as able to bear her
    load of living freight to her destined port.
    Her diminished size is in me, not in her.

    And just at the moment when someone
    at my side says, "There, she is gone!"
    There are other eyes watching her coming,
    and other voices ready to take up the glad
    shout;
    "Here she comes!"
    And that is dying.”
    Henry Van Dyke

    5. desember 2009 17.51 skrev Anonym om diktet. Det var helt riktig. Fant dette på:
    http://thinkexist.com/quotation/i-am-standing-upon-the-seashore-a-ship-at-my-side/1273248.html

    SvarSlett
  35. Det var nydelig. Jeg tok til tårene.

    Gunnhild: jeg kjenner/kjente verken deg eller Ida, men jeg har lest boka du skrev. Som lesehesten jeg er, har jeg lest veldig mye gjennom mine til nå 16 år. Idas dans er en av de vakreste, sterkeste og flotteste bøkene. Jeg gråt meg gjennom halve boka, resten av halvdelen var jeg så berørt, at jeg ikke klarte å få fram noen ting. Tusen takk, Gunnhild, for at du lot meg bli kjent med den skjønne datteren din, og for at du gav meg en leseropplevelse jeg aldri vil glemme.

    SvarSlett