onsdag 30. september 2009

Gunnhild gjør ting hun ikke kan

Blogging er nok ikke bare - bare.
Nå har jeg fått meg egen hjemmeside, med blogg.
Jeg begynner å forstå at dette mediet har uante muligheter og bruksområder. Problemet er; jeg skjønner ikke en dritt!
Jeg vet at det kan ta tid før det skjer noe her, og at det for det meste er opp til meg. Men jeg vet jo pokker ikke hvordan jeg skal bruke dette instrumentet som jeg har fått.
Noen har vært innom her. Noen har sågar lagt igjen kommentarer - noe som er utrolig oppmuntrende. Men ...
jeg vet også om flere som har lagt inn meldinger - uten at de dukker opp på min pc, i hvert fall!
La meg si det med en gang: Jeg har åpenbart et STORT forbedringspotensiale.
På fredag kommer det to unge web-dudes for å lære meg bloggingens edle kunst.
Inntil da: Takk for at dere er innom denne stakkarslige bloggen min, takk for kommentarer.
Jeg lover jeg skal komme sterkere tilbake - mye sterkere!

12 kommentarer:

  1. Haha, eg er på same nivå med prøving og feiling. Har ikkje så mange datanerder rundt meg, så må nok prøve sjøl...

    Det er vel kanskje ein god ide å legge att spor etter seg, men veit ikkje heilt om eg tør ennå!

    Du klarer det godt, Gunnhild!

    Gro

    SvarSlett
  2. Hei Gunnhild og velkommen i bloggverdenen! Jeg er fotograf og var på besøk hos deg en gang nede på Jomfruland med en journalist fra EVA. Det var en sterk dag med mange inntrykk, og jeg husker det godt enda. Jeg skal følge i bloggingen din, blir spennende å se hva du kommer til å skrive. :-) Jeg har også en blogspotblogg, og har utrolig nok funnet ut av det litt etter litt. Gøy er det. Lykke til! Im in! May

    SvarSlett
  3. Hei Mykstart,
    og takk for sist. Ja da, jeg husker også den dagen godt. Det var liksom starten på en helt ny og spennende epoke.
    Velkommen til meg. Jeg blir så utrolig begeistret for hver nye kommentar :)
    Nå skal jeg sjekke ut bloggen din ...

    SvarSlett
  4. Hei.

    Jeg fant link til bloggen din på Regine sin side. Er trofast leser av hennes blogg. Ble anbefalt boken din på et forum for et par uker siden. Gikk til Ark her på senteret, sa jeg gjerne ville kjøpe boken. Damen bak disken utbrøt; åh, herregud.... Er du sikker på det? Ja, svarte jeg. Jeg begynte å lese boken, og tenkte dette er peanuts for en iskald jævel som meg. Jeg endte opp med å gråte så mye at jeg lå og skalv og ristet. Den gjorde virkelig inntrykk. Mistet selv faren min for 4 måneder siden. Vel, det skal bli spennende å følge med på hva du står for og mener :)

    Kristine

    SvarSlett
  5. Høres ikke ut som du er en veldig iskald jævel likevel, Kristine :)
    Trist med faren din. Skjønner godt at Idas Dans ble hard kost når det er så kort tid siden han døde.

    SvarSlett
  6. Hei, Gunnhild.
    Jeg fant tilfeldigvis Idas dans på jobben min en dag. Kunne ikke legge den fra meg før jeg var ferdig med den, den grep meg enormt! Den jobben (på toppen av tidligere) førte til en gradvis utvikling av depresjon og utmattelsessyndrom/utbrenthet, og her er jeg i dag - i kamp mot disse diagnosene for å bli frisk og hel! Den kan følges hos Flinke Pike. Godt å se deg her, jeg er spent på hva du vil dele med oss :)
    Velkommen!
    Klem på deg!

    SvarSlett
  7. Du har noe å slåss mot her, Embla. Lykke til.
    Kanskje Flink Pike kan gå via Sint Pike - til Hel Pike :)

    SvarSlett
  8. Hei Gunnhild.
    Som mange andre fant jeg bloggen din gjennom Regine Stokke. Jeg gleder meg til å følge deg så fort du får dreisen på det tekniske!
    For et par dager siden fikk jeg en frynsete pokketbok av min venninne. Den er noe krøllete i papiret, antageligvis fordi jeg ikke er den eneste som har grått meg gjennom den vakreste og ikke minst klokeste boken jeg noen gang har lest.
    Idas Dans er en real tankevekker og den ristet meg virkelig ut av dvalemodusen. Takk :)
    Jeg er 16 år og har funnet ut at jeg må lese den en gang til når jeg har blitt litt eldre. Da forstår helt sikker mer sånn at jeg kan ta bedre nytte av dine kloke ord. Nok en gang- takk!

    SvarSlett
  9. karin sa.
    Har lest boken din, må si meg helt enig med mari elvine, det et den sterkeste og klokeste boken jeg har lest, har lest den mange ganger og den griper meg like mye hver gang. Det er så bra at noen klarer å skrive om sine opplevelser, det har gitt meg et lite innblikk i hvordan det er for de som blir rammet av en sånn sykdom og død. Har en venninne som mistet datter i nesten samme type kreft som Ida. Stå på Gunnhild dette med bloggen får du til :)

    SvarSlett
  10. Folkens:
    Det begynner å komme seg. Jeg lærer litt etter litt. Hver gang jeg lykkes i det jeg forsøker blir jeg vanvittig begeistret og fornøyd med meg selv :)
    Takk for pene ord om Idas Dans. Jeg blir aldri mett av gode tilbakemeldinger.
    G.

    SvarSlett
  11. Hei Gunnhild, oppdaget bloggen din i dag, via Arachne sin side! Du treffer meg i hjertet med ordbruken din, og jeg kommer til å følge med på bloggen din. "Idas dans" skal jeg også lese! Mitt inntrykk er at du er en flott dame med gode verdier! Lykke til

    SvarSlett
  12. Jeg må bare si at du skriver utrolig bra og liker at du har så mange meninger! Jeg ble nettopp ferdig med Idas Dans og den var så utrolig vakker at jeg har begynt på den på nytt! Moren min fikk kreft i fjor og døde av det for et år siden 14.november, hun kjempet i syv måneder, men tapte.. Selv om vi har opplevd to forskjellige sykdommer og mistet helt forskjellige personer og deres roller i familien, kjente jeg meg igjen i boken. Nok en gang: en helt fantastisk bok, takk for at du ville dele det med oss!
    Jeg er bare 16, men har lest utrolig mange bøker, og jeg overdriver ikke når jeg sier at dette er den beste boken jeg noen gang har lest!

    Pappaen min jobber faktsik i DNV på høvik, så da er det ikke så langt fra dere hvis dere fortsatt bor i Maries Vei :)

    SvarSlett