Jeg fikk en flott setning på mail i dag:

"Livet består ikke av å vente ut stormene. Det handler om å lære seg å danse i regnet."
Vi bruker utrolig mye energi på å forsøke å fortrenge smerter, frykt, sorg - og negative tanker.
Vi skal være lykkelige. Vi skal leve det gode liv. Men hva er det gode liv? Hva er lykke?
Jeg tror det gode liv forutsetter erkjennelsen av at livet består av både glede og sorg, helse og sykdom, fødsel og død.
Vi aksepterer liksom ikke at det gode liv kan leves med sykdom og smerte. Jeg tror det kan det.
"Livet er meningsfyllt under alle omstendigheter," hevdet den østerrikske psykiateren Viktor Frankl. Og Aristoteles sa at ingen kan være lykkelige før de har utviklet seg til reflekterte mennesker. Man blir ikke reflektert av å springe fra vanskelighetene.
Jeg tror vår redsel for sykdom, død, sorg og smerte gjør noe med vår livskvalitet. Homsene er ute av skapet. Inn der har vi stappet smerte og sorg.
Så lenge vi fortsetter å gjemme det bort tror jeg ikke vi kommer til å oppnå det gode liv. Skjellettene i skapet rasler for høyt - er for forstyrrende.
Jeg ønsker å leve livet mitt med både sorg og glede. Jeg er grådig. Jeg vil smake på hele livet, ikke bare deler av det. Det er en utfordring.
Jeg er i ferd med å lære meg å danse i regnet.
Jeg lever sterkere i dag enn jeg gjorde før jeg mistet barnet mitt. Mer bevisst, med åpnere sanser. Jeg ønsker å bli oppfattet som et levende menneske. Det krever at lever. At jeg fortsetter å danse - også når regnet kommer.
En ung jente; Regine Stokke, danser - hver dag - i regn og solskinn. Hun kjemper sitt livs kamp. Les bloggen hennes. Hun kan lære oss alle å danse i regnet.
Skal vi vente med å leve til stormen er over, til det kommer bedre dager? Hva om det ikke blir bedre? ...