torsdag 26. mai 2011

Men karbohydratene mine får du ikke

Hva skjer ...
når fjortenåringene spiser boksevis med proteinpulver og pumper jern med privat trener?
når tjueåringene livnærer seg på babymat?
når trettiåringene kun spiser raw food, og drikker grønne drikker?
når førtiåringene faster og hygger seg med en tarmskylling i måneden?
når femtiåringene bare vil ha fett, egg, rødt kjøtt og bacon?
når sekstiåringene veier all mat de spiser og teller kalorier?
når syttiåringene er så forvirret av kostholdsinformasjon at de ikke spiser i det hele tatt?

Livet blir kjipt. Dritkjipt, rett og slett!
Hvor i helvete tror vi at vi er på vei?
Mot evig ungdom? Evig liv?
Jeg er lei for å avsløre det, men det finnes ikke. Dessverre.
Eller heldigvis, kanskje ...

Nei, takke meg til et vanlig, variert kosthold, og litt bevegelse av og til.
Iskrem i solen og hvitvin på terassen. Frodige middager med familie og venner.
Ta gjerne kjøttet fra meg, og fettet, og brusen og chipsen.
Men jeg vil ha brød!!!
Karbohydratene mine får du ikke!

18 kommentarer:

  1. Enig med deg! Kan ikke folk innse at det eneste som bidrar til et sunt liv er å spise variert kosthold og holde seg i aktivitet. Hvorfor må alt være så "fullt og helt" framfor "stykkvis og delt" i dette landet? For meg virker det som om vi går fra den ene ytterligheten til den andre i jakten på "evig ungdom". Fra potetgull og chips mens vi sitter å ser på realityprogrammer eller sport på tv, til tarmsklling og raw food etterfulgt av personlig trener og botox! Selv unngår jeg å spise kjøtt og må gang på gang rettferdiggjøre hvorfor jeg spiser andre usunne ting. Det virker som det er forventet at dersom jeg gjør en sunn handling, så må jeg også opptre som "helsefreak". Her er det enten eller! Hvorfor er vi så redde for å se ut som vi er vår alder? Etter min mening er det på tide at vi tar et oppgjør med media og deres ensidige fokus på dårlige verdier.

    SvarSlett
  2. Tommel opp, Gunnhild! Dette trengte jeg sårt i dag etter å ha følt meg som en stranda hval grunnet andre menneskers ord og min egen evne til å legge litt for mye vekt på det andre mener til tider. Takk for at du blir litt forbanna og for at du ikke går stille i dørene når du blir litt opprørt. Du er en frisk bris på en kokende varm sommerdag. TAKK!

    SvarSlett
  3. Jeg støtter den altså!

    Det må være et fryktelig slitsomt liv.

    Jeg leste en artikkel i Dagens Næringsliv nettopp. En dame der, måtte gå på trening etter at hun hadde kost seg med mannen og spist sushi.

    Da hadde jeg vel heller latt være den sushien da. For et, Unnskyld uttrykket: jævlig kjedelig og slitsomt liv. Hvis man ikke kan kose seg med litt sushi uten å fly på trening for å forbrenne karbohydratene etterpå, da hadde ikke jeg hatt det bra med meg selv i alle fall.

    Jeg har kost meg med tre is i dag jeg;) Og jeg kommer til å fortsette med det:))



    W

    SvarSlett
  4. Jeg er så fortvila over hvor verden er på vei! Lei av det evige maset om å være tynn og perfekt. Du ser ikke et ukeblad uten maset om vekt, mat etc. Det har fått meg til å tenke mye mer over mat og vekt, det har fått meg inn i en verden med spiseproblemer! Og mange andre er her med meg! MAt mas.... *sukk*

    Men nydelig skrevet!! :)

    SvarSlett
  5. Så bra skrevet! Likte ditt syn på kosthold, kjenner at jeg er skikkelig provosert om dagen da flere leger går ut med diverse dietter... Hvis jeg skal snakke for meg selv så er variert kosthold og nok mat sammen med en balanse av treningsmengde det beste, og det er det som burde være målet til alle! Virkelig BRA!

    SvarSlett
  6. Jeg elsker dette innlegget.

    Er man heldig blir livet dritkjipt, fattig på både fett og glede. Er man litt mindre heldig kan det som starter som en "diett"/"livsstilsendring" utvikle seg til en spiseforstyrrelse som tar over, ødelegger, gjennomsyrer mer enn bare kroppen.

    Svart-hvitt-mentaliteten ødelegger. Ingen har tid til gradivs å bli sunnere/tynnere/whatever - de vil ned i vekt eller få supermuskler NÅÅÅ. Å spise sunt og bevege seg litt tar altfor, altfor, altfor laaang tid. Så man hopper på et ekstremt opplegg som er inkompatibelt med et normalt liv og dermed umulig å opprettholde over tid. Ihvertfall for veldig mange.

    Fikk en mail fra en bestemor for noen måneder siden - hun var bekymret fordi den seks år gamle datteren hennes takket nei til lørdagsgodt fordi det var "fetende". HJELP!

    Stikkordet må vel være balanse?

    Bekalger essaykommentar... You rock!

    SvarSlett
  7. Som x-anorektiker har jeg lest side opp og side ned om de fleste livsstilsfilosofier. Også prøvd ut en del av dem. I dag er min eneste tanke: alt med måte. Det er det jeg trives best med, mentalt og fysisk. Noen kommmer sikkert til å si at jeg kommer til å leve kortere fordi jeg spiser is når sola skinner og drikker kakao når det høljer ned. Eller fordi jeg kan finne på å spise hvitt olivenbrød med fetaost ved siden av søndagsmiddagen hos mor og far. Og det kan godt være. Men jeg bryr meg fint lite om jeg blir 86 eller 87 dersom de årene er lange år. Om man trives godt med mye fett og lite karbs, eller med rawfood eller som vegetarianer - ja så får man for all del spise slik eller sånn. Men det som føles riktig for deg er ikke nødvendigvis riktig for meg. Som nevnt over her: enhver må finne sin egen balanse.

    SvarSlett
  8. hehe, et herlig innlegg ja... fotoet ved siden av og....et bilde på " det gode liv " liksom :-)Og jeg som akkurat er begynt på denne lavkarbo greia, hahaha....men bare to uker altså.....for å prøve......så har en uke igjen ;p Jeg vil også ha brød...men tar det grovt og uten hvete. Ikveld har jeg av en eller annen grunn så grådig lyst på is !!! Men det har jeg ikke i hus. Vanligvis sverger jeg til alt med måte......gidder ikke holde på med dietter og sånn når det strengt tatt ikke er nødvendig. Disse to ukene mine på lavkarbo er bare et lite eksperiment.

    SvarSlett
  9. For et deilig og befriende, innlegg. Jeg er en av dem som veier for mye ( i følge vektvokterne i samfunnet) og har fått forslag til alt fra lavkarbo til “ du kunne egentlig vært ganske søt om du bare var slank. Hva med en slankekur?”

    Jeg lever her og nå. Jeg vil spise frokost mens jeg skriver på romanen min, jeg vil dele god mat sammen med slekt og venner, jeg velger meg en is eller en vaffel. Jeg vil ikke være en nitrist kaloriteller som alltid sier nei. Jeg er glad i frukt, grønt, brød og poteter.

    For alt jeg vet, kan det hende jeg ikke er her i morgen. Og jeg vil heller ha spist godt enn ingenting. Jeg vil leve variert, med rom for kos! Husker godt at jeg møtte en slektninger etter en god eksamen og etter endelig å ha fått publisert gode tekster og det første jeg får er mas om slankekuren og når jeg skal påbegynne den.

    Spis med god samvittighet og nyt det. Ikke tenk på hva andre mener og fokuser på at du skal definere deg selv, dine matvaner og din holdning i henhold til dette er det jeg pleier å si.

    Nå skal vi ha nytrukket te her og nyte sjokolade til den.

    Ønsker deg en flott dag og takk for enda et drivende godt innlegg!

    SvarSlett
  10. Herlig innlegg, tommelen opp! Og mange gode kommentarer også :-)

    SvarSlett
  11. Takk for alle gode kommentarer.
    Hvis dere ante hvor mye god mat og god vin jeg har konsumert i løpet av en fantastisk helg!
    Og ikke en av mine åtte barnebarn takket nei til lørdagsgodt. Heldigvis. Det var is og bading og godis, for store og små. Herlig!

    SvarSlett
  12. Hei kjære, gamle nabo!
    Morsomt å treffe deg i dag. Fin blogg du har! og du skriver godt. Sees til høsten.
    her kan du følge mine debutantnerver:
    http://paadirekten.blogspot.com
    og lykke til med innspurten din!!!
    Anne Cecilie

    SvarSlett
  13. Og hei til deg, Anne Cecilie.
    Nå har jeg 3 - 4 dager igjen, så lukkes alle muligheter til forbedring. Fra da av blir det jordbær, hvitvin og nerver.
    Good luck til deg også :)

    SvarSlett
  14. *signerer den gitt * LÆTT !
    Livet er til for å leves, er det ikke ?...tror kanskje du må ha blitt herja litt med og reist deg igjen for å skjønne det. De få jeg kjenner som har "sklidd lett" igjennom livet uten skrammer av noe slag finner på slikt tull....vi andre prøver hverdt sekund å nye i fulle drag fordi jeg vet at om to timer kan det igjen være borte det jeg så gjerne ville, da må ting revurderes og så må det finnes en annen god ting å hvile i , andre gode øyeblikk....slik opplever jeg det iallefall som syk over lang tid. Varierende grad, men likevel ute av stand til å arbeide. Når jeg skal presentere nye venner for hverandre, sier jeg aldri hva de jobber med. For det er jo det som er standaren,er det ikke ? . jeg forteller isteden noe som i relasjonen oss imellom-fra hjerte til hjerte-feks en morsom historie om hvordan vi ble kjent, som forteller noe om mennesket....ingen ER jobben sin. Jeg har måttet re-lære akkurat det. Dritvanskelig å akseptere. Det har jeg skrevet mye om bla " om det å være syk over lang tid, hvem er jeg nå da ?" og "Om verdighet i den offentlige debatten, jeg speiler meg i dine ord".
    ja,ja.-

    ønsker deg og dine en deilig sommer , barføt på ettermiddagsvarme svaberg Mmmmmmm <3

    *klem*
    fra Lilljekonvall

    SvarSlett
  15. Hej Gunnhild,
    Jag håller helt och hållet med, vad är det vi håller på med egentligen?

    Jag måste samtidigt tacka för en underbar bok! Det var ett år sedan jag läste den och tankarna om den och Er familj släpper mig inte... så varm, så rörande, så utlämnande och mänsklig.

    Jag var på semesterresa till Cypern och skräplitteraturen jag hade med mig tog slut, då blev jag rekommenderad "Idas Dans" av en annan resenär. Jag sträckläste och grät, solglasögonen behöll jag på...

    Ta hand om Er och hoppas att ni får en lång och underbar sommar med god mat och gott vin!

    Kramar från Towe

    SvarSlett
  16. vet ikke om det er passende sted å skrive dette, men vet liksom ikke hvor jeg skal skrive hen. jeg har i morgentimene lest ferdig idas dans, for 4 gang.første gang jeg leste boken var i 2008 på ferie i usa, jeg klarte ikke å legge den fra meg, og leste den fra perm til perm. og jeg klarte ikke å stoppe å gråte. siden har jeg da lest den 3 ganger til. og jeg gråter like mye hver gang. den treffer meg så inderlig i hjertet. du skriver så vakkert og ærlig om det værste som finnes. men det som tar meg så veldig er den inderlige kjærligheten som går som en rød tråd gjennom boken. jeg kan formelig føle den. det er den som får tårene til å renne. ida var heldig som hadde deg til mamma og familien sin , kjæresten og vennene. dere var heldige som hadde ida. vi, leserne , er heldige som har fått lese boken, som er så trist, så vakker, så fin og så grusom. takk for leseropplevelsen gunnhild.

    SvarSlett
  17. For et herlig innlegg! det er utrolig hvor fokusert denne verdenen har blitt på den ene dietten etter den andre. jeg tror ikke noe av det fungerer på sikt, man må spise det man har lyst til, alle vet det grunnleggende og det er det vi trenger!

    Jeg vet at dette er et gammelt innlegg og at det jeg skal skrive nå overhode ikke har noe med innlegget å gjøre. Men, jeg leser nå boken din, den første vel og merke. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, den er hårreisende vakker, trist, skremmende, virkelig.. alt på en gang. Bra skrevet, jeg er ikke halvveis en gang, men er jeg så fenget i en så vond men sterk bok! <3

    SvarSlett