torsdag 28. oktober 2010

Sorg som ressurs?

Eremittilværelsen er over.
Jeg har sittet i fem uker på et folketomt Jomfruland og skrevet på min neste bok.
Om sorg som ressurs.
Det har vært fantastisk. Men kaldt!
Høsten er kald i uisolert sommerhytte. Selv med rødglødende panelovner og bål på peisen har det vært vanskelig å holde varmen.
Mine daglige turer i raskt tempo iført dunjakke har vært den beste måten å tine kroppen. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at den dagen jeg må ha boblejakke på inne, drar jeg hjem.
Den dagen kom på tirsdag. Da satt jeg med ullstillongs, ulltrøye, tjukk joggedress, fleecejakke, tovete sokker over tynne ullsokker, og knall oransje langt ullskjerf surret flere ganger om livet. Og pledd. Jeg har vært mer velkledd. Kanskje like bra at det ikke var andre mennesker på øya.
Mandag kveld kjente jeg at det begynte å krible i halsen. Jeg ble sittende oppe halve natten og drikke litervis med varmt vann for å vinne kampen mot en truende urinveisinfeksjon.
Tilbake i sivilisasjonen viser urinprøven med påfølgende antibiotikakur hvem som vant.
Det var vel verdt det. Det har vært fenomenale uker. Jomfruland i høstvær er umåtelig vakker. Både i klarvær og solskinn, og i kuling, regn og til slutt snø.
Jeg har alltid elsket denne øya. Men jeg har aldri følt en sånn tilhørighet som etter mine uker i ensomhet. Nå er øya min. Og jeg tror øya sier det samme om meg. Jeg har allerede begynt å glede meg til våren.
Det lille kontoret mitt i Mariesvei gir ikke samme skriveflyt som ensomheten på Jomfruland. Men jeg driver og aklimatiserer meg.
Nok en gang sier jeg: Hvis det ikke er tegn til liv på bloggen min, er det et godt tegn. Da har jeg funnet tilbake flyten.
Sommeren er definitivt over. God høst.

33 kommentarer:

  1. Aah! Så bra! Og så heldig du er som er kommet der, til flyten din. Jeg strever sånn med å få det til når jeg holder på jeg. Finner på så mye annet.. Men innimellom får jeg det til.

    Lykke til videre i fin flyt!

    :-)

    SvarSlett
  2. Leste "Ida`s dans" for første gang for noen år tilbake, men har nylig kjøpt den og grått meg gjennom den for andre gang..Sterk kost...Tusen takk for at du minner meg på å være takknemlig for livet og at bagateller er faktisk akkurat det, og ikke verdt å klage over...-Linn-

    SvarSlett
  3. mykstart: Flyten er litt seigere nå, etter at jeg kom tilbake til sivilisasjonen. Men jeg har trua på at den skal flyte lettere, etter hvert. Så ja, det er nok "litt innimellom" her også ;)
    Linn: Takk for fine ord om Idas Dans

    SvarSlett
  4. jeg er ei jente på 16 år som har lest Idas dans nå, det er den beste boka jeg noen gang har lest! jeg gråt meg igjennom hele boka... Du og Ida var utrolige sterke og fantastiske! Lykke til videre og god høst til deg å :)

    SvarSlett
  5. Tusen takk, Emma

    SvarSlett
  6. Håper flyten er tilbake, Gunnhild!

    Jeg har flyttet bloggen min (den ble litt sippete på slutten, trengte å stramme seg opp litt, en fresh start!)
    Har lagt deg til på den nye også, hope that's OK.

    Lykke til videre med skriving! (Må være lettere å bevege armene uten fem lag klær?)

    SvarSlett
  7. Har allerede vært innom deg, Kristine. Flyten er bedre :)
    og ja, legg meg til

    SvarSlett
  8. Jeg har nå lest ferdig Idas Dans, etter at ei venninne av meg anbefalte den. Det er ei fantastisk bok som fikk frem mange følelser i meg. Det er den beste boka jeg har lest! :)
    -Jente 16år

    SvarSlett
  9. tusen takk, anonym.

    SvarSlett
  10. Hei, Idas dans er en helt unik bok syntes jeg fordi den var helt fantastisk og trist. Jeg har nettopp lest boken og den tok rett og slett pusten fra meg. Jeg har nettopp fått diabetes 1 for ca. et halvt år siden.
    Mange i familien har hatt diabetes, men din bok var helt utrolig fin å lese. Hilsen ei jente på 13 år.

    SvarSlett
  11. Hei Maren.
    Tøft å få diabetes så ung. Lykke til. Og takk for fine ord om Idas Dans

    SvarSlett
  12. Jeg forstår dette med jomfruland. Min oldemor kom fra Farsjø og jeg vokste opp med feriene på familiegården. Det hendte ofte at vi tok turen til Jomfruland og for meg har øya en veldig spesiell plass. På samme måte som Kragerø har det:)

    SvarSlett
  13. Susanne. Ja Jomfuland er ubeskrivelig vakker, i all slags vær og til alle årstider :)

    SvarSlett
  14. Åh, det hørtes varmt og fint ut.

    Godt at du lever'n, Gunnhild. Jeg øver hver dag på å leve i nuet. Men hvis jeg først klarer å leve i nuet, så gjør jeg meg selv oppmerksom på at jeg lever i nuet, og da blir det ikke like naturlig likevel. Haha.

    SvarSlett
  15. Det er jo ikke alltid jeg gjør det jeg heller, Sofsen. Men siden jeg ikke liker langstidsplanlegging er det atskillig lettere å leve her og nå ;)

    SvarSlett
  16. Jeg glemte å si at jeg synes tema for boken er utrolig flott, Gunnhild. (Var jo spent på hva du ville bestemme deg for å skrive!) Jeg er sikker på at det blir en viktig bok for veldig, veldig mange. Egentlig alle, for ingen slipper unna sorgen.

    Og forresten, en jeg kjenner sa for et par dager siden (i forbindelse med Idas Dans): Gunnhild er et NYDELIG menneske. En flott og sterk dame! (Jeg var obviously enig).

    God helg!

    SvarSlett
  17. Å, Kristine, jeg vil gjerne kalles et nydelig menneske. Men jeg er ikke sikker på at det stemmer alltid, spør barna mine ;)

    SvarSlett
  18. Hei

    Flott tittel på den nye boka. Og ja, jeg er også enig med "dinosau" :)

    W

    SvarSlett
  19. Hei W. Selve tittelen er ikke satt ennå. Men temaet blir om sorg - som ressurs, kanskje ...:)

    SvarSlett
  20. Sabrina fra Persbråten VGS7. november 2010 kl. 12:59

    Hei! Jeg leste nettop Idas Dans, og jeg har tenkt til å skrive særemne oppgaven min om boken din, for det er helt klart den beste boken jeg har lest! Jeg leste den ut på under 3 dager. Det er helt faktastisk hvordan du deler din historie med oss, og gir oss muligheten til å være med gjennom denne lange og tunge reisen. Boken din har gitt med helt nye syn på mye, og en helt nye forståelse på dette.

    Jeg er kjempe glad for at du skrev denne boken, pg gleder meg til å lese mer fra deg.

    Jeg unner deg og familien din alt godt, og vil si at du er en fantastisk forfatter! :)

    SvarSlett
  21. Tusen takk, Sabrina fra Persbråten :)

    SvarSlett
  22. Hei Gunnhild! Jeg er nå blitt 18 år, å har lest idas dans 4 ganger på litt over 1 år, det er en kjempe trist men samtidig fin bok. Det var min mor som ambefalte boken, når jeg først begynner å lese klarer jeg ikke slutte. Du har vært en kjempe sterk mor som har klart dette, jeg er meget stolt av deg. Etter at jeg leste boken om Ida, fikk jeg helt nye og mye bedre tanker og meninger om mye. Denne boken er faktisk den første jeg har lest helt ferdig, har dysleksi så jeg har ikke ro i meg til å lese bøker, men denne boken klarte jeg ikke legge fra meg. Å gleder meg Veldig mye til din neste bok, du er ei kjempe flink dame som skriver så utrolig bra :) .
    Mvh Mai Helene

    SvarSlett
  23. Hei Mai Helene. Så bra at du har lest Idas Dans, på tross av at du har dysleksi. Og så fire ganger, til og med. Wow.
    Jeg er stolt av at min bok er den første du leser helt ferdig.
    Takk for hyggelige ord.

    SvarSlett
  24. Så fin blogg du har. Gleder meg til boken din kommer ut. :)

    SvarSlett
  25. Hei!

    Jeg ble sååå glad da jeg oppdaget bloggen din!! : )) Jeg har nettopp lest Idas dans, og det er noe av det sterkeste jeg noen gang har lest. Jeg synes du skriver så flott! Jeg ble så grepet av måten du beskriver hendelser og følelser på. Jeg tenkte med meg selv at jeg håper du fortsetter å skrive. Jeg tror du har hjulpet mange med boken din. Du kommer med endel tankevekkere, og jeg tok meg selv i å våkne litt opp fra selvmedlidenhet og bagateller.

    Jeg beundrer virkelig at du har klart å skrive denne boken! Du lar oss bli kjent med hele din familie, og du deler Idas, familiens og dine følelser med oss. Det er sterkt og modig gjort!

    Jeg har skrevet litt om min opplevelse av Idas dans på bloggen min, og også tipset om bloggen din. Håper det er ok : )

    Jeg har bestilt flere eksemplarer av boken som skal gis i julegaver. Dette er ei bok som alle burde lese. Jeg tror alle har noe å lære av den.

    Takk for at du lar oss som ikke kjente Ida bli litt kjent med henne likevel. Du beskriver henne så fint, og det er rørende og flott å lese.

    Jeg ser du pusler med ny bok, så spennende! Lykke til med det videre arbeidet! : )

    Mvh. Hilde Pedersen,
    Mandal

    SvarSlett
  26. Takk til deg, Anonym.
    Og til Hilde P, for gode ord om Idas Dans, både her og der :)

    SvarSlett
  27. Jeg har lurt på når du skulle komme hjem. Nesten synd at hytta ikke er vinterisolert, for det høres helt fantastisk ut med slik skriveensomhet når du er i flyt. Sorg som ressurs - det høres ut som et tema fra ditt hjerte. Og rett til mitt. Gleder meg til å følge det videre.

    SvarSlett
  28. Det er veldig synd at den ikke er vinterisolert. Men vi hadde aldri tenkt at det skulle være noe annet enn en sommerhytte. Det var fenomenale uker, men da det begynte å gå ut over helsa, var det bare å kaste inn håndkleet. Nå prøver jeg å finne tilbake flyten her. Ikke fullt så lett, ser du :)

    SvarSlett
  29. Kjære Gunnhild.

    Klokken er 0300 på natten, jeg begynte tidligere i kveld på boken, historien, om din reise gjennom de siste 14 månedene med Ida. Denne boken tok meg fatt, jeg klarte rett og slett ikke legge den fra meg. Etter at jeg var ferdig, og fikk felt en del tårer, bestemte jeg meg for å skrive til deg, både for å beundre og takke. Jeg er ufattelig glad for at venninnen min anbefalte meg å lese om denne boken. Det er bøker og historier som dette som er verdt å lese, beundre og ta med seg videre.

    Måten du beskriver din datter på er nydelig, noe jeg er helt sikker på at hun også var. Det er nydelig og deilig å lese de ordene hvor du beskriver din datter og kjærligheten du har for henne. Du skriver så ufattelig ekte, historien om sykdom og død bli vakker og på et vis inspirerende. Døden du beskriver virker ikke kald, ensom og fæl. Du beskriver den som varm og kjærlighetsfull, og ikke minst ufattelig trist. Jeg finner ikke helt de rette ordene for å beskrive det jeg tenker og føler, men håper på et vis at du forstår.

    En ting som slår meg med boken er at jeg vil gjøre NOE for å hjelpe andre i samme situasjon som Ida. Tanken om å bli blod donor har streifet meg, men av en eller annen grunn har jeg aldri tatt steget og gjort noe med det. Grunnen til dette tror jeg er fordi jeg aldri har opplevd eller hørt historier som beskriver og opplyser om hva dette vil si for andre. Dette har du helt klart endret. Jeg vil gjøre noe som er av mening for andre, noe som er av betydning. Jeg vil takke deg for at du har klart å sette dette i et perspektiv for meg og så mange andre.

    Det var trist, men samtidig en glede å lese om dine tanker og følelser om Idas kamp, og om din familie og kjærligheten og nærheten mellom dere.


    En varm hilsen fra Ingeborg

    SvarSlett
  30. Kjære Ingeborg. Tusen takk for nydelige ord om Idas Dans. Og så bra at du vil bli blodgiver. Hver eneste en teller. Det er alltid underskudd på blodbanken. De kan aldri får nok. Og en dag kan det jo være vi som trenger en blodoverføring :)

    SvarSlett
  31. Jeg leste Idas dans i helga, begynte fredag og var ferdig sent på lørdagskveld. Og da hadde jeg vært i en storby på lørdag. Boken begynte på side 11 og jeg strigråt på side 15. For en gripende og nydelig bok. Jeg absolutt elsket den, og har allerede begynt å lese den på nytt. Den er så åpen og setter de små tingene i perspektiv. Vi som har god helse, herlighet hvor heldige vi er.
    Jeg virkelig beundrer deg for hvordan du klarte å få med oss lesere på "turen" og klarte å være så åpen om en slik vanskelig situasjon. Tusen hjertelig takk for boken. Den gir oss som leseren den så mye!

    J19

    SvarSlett
  32. Ja, vi er heldige vi som har god helse, J19. Det er viktig å sette pris på det. Ikke alle er så heldige :)
    Takk for fine ord om Idas Dans

    SvarSlett
  33. Spennende å lese bloggen din - kjenner Idas dans fra noen år tilbake, har selv en jente på 15 som danser, og det er hele livet hennes.... Men, nå ser jeg at du skriver på en bok om sorg, venter spent, for det er et vanskelig tema. Er blitt alene for noen uker siden, og sorg er blandet med skrekk, fortvilelse og forvirring - og ikke så mye å bli klok på gjennom nettsøk heller. Lykke til!

    SvarSlett