mandag 18. oktober 2010

Det er et godt tegn

... at det ikke kommer nye blogginnlegg fra meg.
Jeg skriver!
Jeg har sittet i et kvisthull og skrevet. Mutters alene. Bare pc'n og jeg.
Akkurat nå kryper jeg ut litt, for å dempe den dårlige samvittigheten.
Det begynner å bli snerk på Værekraft-innlegget.
Så folkens; dette er bare for å si at jeg lever. Og så lenge jeg er i skriveflyt, lever jeg veldig.
Huden er gusten, øynene såre. Skuldrene kjennes som gamle rustne tannhjul. Who cares - jeg skriver.
Og nå er jeg på vei inn i kvisthullet igjen.
Sayonara.
Jeg kommer plutselig tilbake :)

19 kommentarer:

  1. Kjære Gunnhild

    Jeg leste Idas dans på en utenlandsreise i helgen. Allerede på første side rant tårene mine og kleenex boksen på hotellrommet ble rask tom. Fy søren for en gripende, rørende og fantastisk bok du har skrevet. Noe så ekte og åpenhjertig har jeg aldri lest. Jeg kjente smerten på kroppen mens jeg leste og jeg kan bare forestille meg hva du og Ida har vært gjennom. Jeg er selv mor til 4, og har som deg 3 jenter og 1 gutt. Minstejenta vår er bare 10 måneder og eldstejenta er 10 år. På utenlandsturen ble jeg kjent med noen litt eldre enn meg som hadde barn på 20 og 25 år. To jenter som var på reise til Australia for 1 år. Det de fortalte om sine barn stod i stor kontrast til boka hjemme på hotellrommet. Boken din og samtalene med våre nye venner fikk meg til å tenke på fremtiden. Hva gjør våre barn om 20 år? Jeg er glad jeg ikke vet hva fremtiden bringer... men om det skulle røyne på og storme som verst, så har jeg skaffet meg et godt forbilde i deg ;) Da jeg kom hjem og fikk barna mine tibake kjente jeg hvor evig takknemlig jeg er. Boka de var en sterk bok, til tider gjorde det vondt å lese, men guuud hvor mye den gav meg. Ida kunne ikke hatt en bedre mor. Du gjorde alt du kunne... Den varmen og nærheten du beskriver er ekte kjærlighet, en mors kjærlighet.
    Da jeg stod i kø for å kjøpe meg noe mat på Gardemoen i går stod det plutselig ei ung jente forann meg i køen. Hun lignet veldig på sånn som jeg så for meg Ida. Siden vi hadde ankommet fedrelandet og var på nett igjen, så bestemte jeg meg for å søke opp bilder av dere, og joda, dere så ut akkurat som jeg hadde sett for meg. Du har beskrevet henne så fint og vakkert at jeg kunne se henne klart for meg.
    Ville bare takke deg for en gripende bok!!! Jeg kan lese mellom linjene på bloggen din at du kanskje har det litt tøft. Jeg har i dag tent et lys i stua mi for deg og for Ida....

    ToneLise

    SvarSlett
  2. Så herlig!

    Nå ble jeg glad på dine vegne!

    SvarSlett
  3. God skrivepause!! :-)

    masse klemmer

    SvarSlett
  4. God skrivepause:)
    Har du lagt ut bilder av deg selv og Ida, slik at vi lesere kan få se? :)
    Klem Camilla

    SvarSlett
  5. Idas dans er en av de flotteste og sterkeste bøkene jeg har lest :) Tårene trillet og jeg har begynt å gi blod. Livet er ikke det samme etter å ha lest Idas dans, alt blir satt i perspektiv og det trenger man av og til. Tusen takk, Gunhild!

    SvarSlett
  6. Takk til blodgivere og lystennere og hele gjengen :)
    Og jeg har ikke lagt ut bilder. Jeg vet ikke en gang hvordan det gjøres ;)

    SvarSlett
  7. Idas dans er den mest gripende boken jeg har lest. Leste den ut på en kveld. jeg stor gråt. Når jeg er ferdig med folkehøgskolen i mai 2011 skal jeg også begynne å gi blod, for jeg skjønner nå hvor viktig det er. Boken blir lest av alle jentene på internatet, og alle leser den på en dag og kommer gråtende ut av rommene sine når de er ferdige. Boken gjør noe med oss alle. Vi setter pris på de små tingene, for man vet aldri hva morgendagen bringer. Jeg hadde også håpet på noen bilder for å gi alt ett annsikt. tusen takk for denne rørende boken.

    SvarSlett
  8. Har akkurat lest Idas dans. En utrolig fin og gripende bok om hvordan dere taklet sykdommen hennes på. Det var fint å se hvordan dere satt pris på alle disse små hverdagslige tingene i livet. Takk for en flott bok! Ida virket som en kjempe flott jente!

    SvarSlett
  9. Kos deg i kvisthullet! Måtte inspirasjon og gode formuleringer komme flytende til deg som manna fra himmelen :) og skrivingen gå taktfast som høstregn mot tak! Det er fint med slike gode tegn - men også veldig fint med livstegn! Stor klem og gode tanker til deg :)

    SvarSlett
  10. Takk til dere to anonyme.
    Og Embla: Inspirasjonen er litt tyktflytende akkurat nå. Det er derfor jeg roter litt rundt her inne.
    Men det går gradvis fremover. Nå skal jeg tilbake til Word ;)

    SvarSlett
  11. Åh! Vi er visst i samme båt om dagen vi. Jeg skjønner nøyaktig hva du mener. Tusen takk for kommentaren. Du er et herlig menneske du, Gunnhild. Glad det finnes folk som deg. :)

    Take care!

    SvarSlett
  12. Jaha, da stemte det jeg tenkte: Gunnhild blogger ikke, altså skriver hun. Jeg er glad på dine vegne! Så får vi, dine lesere, finne oss i at det er litt lengre mellom visdomsordene her inne. Fruen skriver. Og takk for det! Lykke til videre med Word! :)

    SvarSlett
  13. Sofsen: Tenk at jeg greier å lure så mange mennesker til å tro at jeg er et herlig menneske ;) Lykke til på mandag.
    Grethe: Takk til deg :)
    Tilbake til Word

    SvarSlett
  14. så et bilde av Ida!GUD FOR EN NYDELIG SINNSYKT VAKKER DATTER DU HAR! sier ikke hadde. Holder på og lese boken nå! utrolig vakker og gripende! en tøff, og sinnsykt sterk ida, en tøff mor, far, søsken, en tøff familie! sykt rørende

    SvarSlett
  15. Takk Julianne. Ja, Ida var en vakker jente, og tøff :)

    SvarSlett
  16. Jeg nærmer meg også en slags seriøs skrivemodus. Et spørsmål om tid.

    SvarSlett
  17. Gled deg, Jacob, til flyten kommer. Jeg bruker en del av formiddagen til å svare på e-poster etc fra verden utenfor. Nå lukker jeg snart Internett og Outlook, og så er det bare Word som gjelder, resten av dagen. Og utover natten...
    Og det er ennå ikke is på tastaturet ;)

    SvarSlett
  18. Hei Gunnhild.
    Takk for en flott leseopplevelse. Men enda mer takk for inspirasjon. Jeg beundrer deg! Verdiene dine, og evnen til å leve i nuet - som kom så godt fram i boka. Måten å takle en sånn krise i livet. Den fantastiske familien din, som du er helt klart midtpunktet, holdepunktet, i. Jeg har sugd til meg dine tanker og holdninger som kom fram i boka og bærer dem med meg. Som menneske og som mor, er du en stor inspirasjonskilde for meg.

    Ønsker deg lykke til med den nye boken. Jeg gleder meg til å lese den.

    Med vennlig hilsen Nora.

    SvarSlett
  19. Tusen takk, Nora. jeg rødmer nesten, her jeg sitter ;)

    SvarSlett