tirsdag 11. mai 2010

Rusfolket til vestkanten

... lyder Trude Ringheims overskrift under "Signaler" på side 2 i dagens Dagblad.
Ringheim overtar stafettpinnen fra Akhenaton De Leon.
Han foreslår å flytte dopkriminaliteten til Frognerparken og Vestkanten.
Og Trude Ringheim er 100 % enig. "For verken bystyret, Byrådet eller vi, osloborgerne, har hittil vist respekt for tigerstaden vår - det er vår by, barna våre vokser opp i denne byen, for pokker!"

"Barna våre vokser opp her ..." Ok. Men "rusfolket" har også vært barn en gang, og vokst opp - her, eller andre steder. Har Ringheim noen gang tenk over hvordan det må føles å ikke være ønsket noe sted? Å jages fra skanse til skanse? Å være uglesett hvor du enn befinner deg?

En gang var disse "dophuene" som hun også kaller dem, barn. Og ett eller annet sted på veien til voksenliv gikk noe veldig galt. Noen av dem har historier å fortelle som vi knapt greier å ta inn over oss; om barndom eller ungdomsliv som gikk rett i dass. Eller om totalt fraværende barndom, for den saks skyld.

Ringheim vil flytte "dopfolket" til vestkanten. Der de "vil gli nesten ubemerket inn i Chablisfylla, flatfylla, portvinsnesene, pillene og kokainpartyene. For er det noe Vestkanten kan, er det rus." På regnværsdager trenger de tak over hodet og hun foreslår "dette svært omtalte ridehuset i deilige rojale omgivelser på Bygdøy."

Dette "ridehuset i rojale omgivelser" ble bygget fordi ridehuset på Skøyen ble nedlagt. Ridehuset på Skøyen, som "ridehuset i rojale omgivelser", har huset, og huser, bybarn og byungdom fra både Chablisfyll-vestkanten og alle andre kanter. Ridehuset har vært en tryggere havn for en del barn og ungdom enn den "havnen" de har hatt hjemme. For ja; "barna våre vokser opp her for pokker." Men alle er ikke like heldige med valg av foreldre, eller oppvekstkår.
Og nei, det er ikke kun rojale ungdommer som trives i et ridehus. For mange, svært mange, har en mørk krok i en stall og en varm mule vært redningen når alt det som skulle vært trygt har sviktet.
Det "rojale ridehuset" har reddet en mengde bybarn fra å ende opp blant "dopfolket".

Nå kan man også si at ridehuset på Skøyen aldri skulle vært avviklet. Det var det eneste stedet med levende dyr som Oslobarna lett kunne nå, uten hjelp fra voksne. Men det er en annen diskusjon.

Jeg er enig i at Jernbanetorget er et dårlig egnet sted for rusmisbrukere. Men la oss slutte å jage våre medmennesker fra sted til sted.
Og ja; la oss finne et egnet sted. Men la oss ønske dem velkommen til dette stedet. Ikke jage dem dit.
Og la oss begynne å behandle dem med verdighet. De har det jævlig nok fra før.

Trude Ringheim viser en skremmende mangel på toleranse og vidsyn i sin artikkel. Og en stigmatisering og segregering av mennesker som er hårreisende.

15 kommentarer:

  1. Åherregud, ja! De har også vært barn engang og de har historier å fortelle. SA hun det, om å gli ubemerket inn ..?!! Avskyelig kaldt og hjerterått sagt .. bare å gå forbi på Karl Johan var nok til å røre meg; http://flinkepike.blogspot.com/2009/10/der-sitter-en-skjebne-pa-karl-johan.html
    Det er viktig å huske at dette er medmennesker, som du jo sier - og at avgrunnen ikke er SÅ stor, fra at det kunne ha vært meg eller deg .. det er nemlig ikke bare enkelt, dette livet. Takk for et sterkt og tankevekkende innlegg!

    SvarSlett
  2. Hei Gunnhild !

    Ja , hjerterått ! Det gjør vondt når folk omtaler narkomen for dophuer - et ord som er grusomt nedverdigende ! To av de såkalte "dophuer" har vært mine storebrødre , mamma og pappas små guttebarn , bestemor og bestefars skatt , tanter og onkler sine stolthet , de beste kamerater. Det ligger faktisk en historie bak hvert tilfelle. Ingenting skulle tilsi at mine brødre skulle havne i narkomiljøet. Begge var aktive og drev sport og var gode både med ball og på brytematta. Alt startet vel i takt med at jeg gikk gjennom kreftbehandlinga. De flotte guttene på 13 og 14 år var kansje ett lett bytte for selgere og eldre folk som så muligheten ? Kreften rammer som sagt ikke bare den syke , men også hele familien. Tryggheten ble brutalt revet vekk . Jeg har stor respekt for de narkomen og vet at det ofte ligger noe bak. Men vi kan heller ikke komme bort fra at narkotika er et enormt problem. Og å jage de fra sted til sted er absolutt ikke noen løsning ! Jeg er kjempeglad for at de narkomane nå får mulighet til å selge = Fredrikstad - miljøet i byen har forbredret seg enormt etter at tiltaket ble satt i gang !

    Har forresten ridd på Skøyen ridesenter i min ungdom - det var et flott tiltak !

    Takk Gunnhild for at du skrev dette innlegget og viser din respekt for de som ikke er like heldig med sine valg /vei i livet !

    SvarSlett
  3. "Dophuer" flest har også familier som bekymrer seg for dem, de har venner som er glade i dem. En gang var de barn med framtidsdrømmer og framtidshåp. Et eller annet sted på veien gikk noe fryktelig galt... Hva skjedde? Vonde opplevelser i oppveksten der omgivelsene; naboer, skolevesen osv tok på skylappene, der ingen grep inn? En ADHD diagnose som som aldri ble satt og ingen tiltak iverksatt, kun et stempel "urolig, uppdragen unge"? Utfrysing fra det vanlige samfunnet.. Søken etter venner.. Gærne venner... Venner som er i et uføre, i et gærent miljø. Trøst i rus for å døyve det vonde. Kanskje de første gangene for å rope om hjelp, siden en vane.
    Det å komme ut av helvetet er så godt som umulig.. Ikke skal de bare kutte ut selve rusen, men også alle sine venner, hele sitt nettverk... Hele sitt liv... Hvor mange sliter ikke med å slutte å røyke?? De skal kun kutte ut røyken og kosen rundt det, men ellers fortsette sitt vante liv. Tenk da på rusmisbrukerne.....
    Det er mange skjebner, og selv "mors beste barn" kan trå feil. Derfor bør ingen dømmes.

    Jeg tror omgang med dyr er god terapi. Det å få ansvar for et levende invivid. En man å gråte i, en myk mule.. En god grunn til å holde seg på matta hvertfall for noen timer for å få være sammen med dyrene...
    Jeg tror kanskje ikke målet bør være total rusfrihet. Det blir for tøft. Men det å ha litt styring på når man er fri og ikke.. Og det å ha litt livskvalitet.. Kanskje klare å beholde leiligheten, ha et hjem å gå til.. Litt faste rutiner.. Levere urinprøver ukentlig, motta metadon/subutex, være rusfri for å få møte i stallen... Bare litt struktur... Struktur som gjør at man kanskje er velkommen i familieselskaper, juliemiddagen hos mor og far, det å klare å holde seg rusfri noen timer i forkant og mens det står på.. Det å bli stilt LITT krav til, men ikke helt urimelige krav. Også "dophuer" har følelser, som deg og meg.

    God blogg, Gunnhild! Stå på!

    SvarSlett
  4. "Ringheim vil flytte "dopfolket" til vestkanten. Der de "vil gli nesten ubemerket inn i Chablisfylla, flatfylla, portvinsnesene, pillene og kokainpartyene. For er det noe Vestkanten kan, er det rus."

    Dette er utvilsomt riktig. Ungdom på vestkanten drikker mest i landet. Så rus "kan" vi, om ikke annet.

    "For mange, svært mange, har en mørk krok i en stall og en varm mule vært redningen når alt det som skulle vært trygt har sviktet.
    Det "rojale ridehuset" har reddet en mengde bybarn fra å ende opp blant "dopfolket"."

    Neppe. Dette vil jeg iallfall se en forskningsbasert dokumentasjon på. Barn som rir og barn som blir narkomane, rekrutteres ikke akkurat fra de samme miljøene. Riding er som kjent dyrt (ja, jeg er vestkantjente som rir selv), narkomane kommer stort sett fra økonomisk ressurssvake familier. Jeg kan berolige med at det ikke blir flere - dessverre heller ikke færre - narkomane selv om rideskolen på Bygdøy er borte. Forøvrig finnes det flere oppegående rideskoler på østkanten i Oslo (Bjerke, Alna)...

    Jeg er imidlertid helt enig at samvær med dyr virker profylaktisk på en mengde uheldig atferdsmønstre. Dette er godt dokumentert.

    Ja! Vi skal behandle "de narkomane" (som om de var en ensartet gruppe) med respekt og verdighet. En måte å gjøre dette på, er å etablere gode og mange nok behandlingsplasser og bruke tvang - iallfall for barn under 18.

    Den beste profylaksen mot senere narkotikamisbruk er å sørge for at ingen barn vokser opp under fattigdomsgrensa - helst ganske mye over.Fattigdom er roten til alt ondt.

    Men man må gjerne ri i tillegg.

    Tale

    SvarSlett
  5. Amen! Haaper du sender dette som et motinnlegg til Dagbladet?

    C

    SvarSlett
  6. Embla: Jeg er helt enig med deg, det kunne like gjerne vært deg eller meg.
    Anne K: Ja, = Fredrikstad og = Oslo, etc er fenomenale tiltak. Jeg er fast kjøper hos min faste selger. Vi begynner å bli venner :) Jaggu vet du ett og annet om livet. En del kunne du vel gjerne vært foruten, vil jeg tro. Jeg heier på deg.
    Hanne: Ja. Selv mors beste barn kan trå feil. Og det gjør vi vel alle, til tider. Men for de fleste av oss har ikke våre feiltrinn så svære konsekvenser. Heldigvis. Dette ser det ut til at du vet en del om :)
    Anonym / Tale: Øst eller vest, rik eller fattig, hvit eller brun ... Disse merkelappene som vi setter på hverandre er med på å skape disse gedigne murene mellom oss. Disse "oppleste og vedtatte sannhetene" ... Alle på vestkanten drukner seg ikke i Chablis eller annen rus. Alle på østkanten er heller ikke ruset på ett eller annet. Hvis du er vestkantjente som rir selv, synes jeg du skal se litt nærmere etter på stallgangen, i boksene, eller i krokene. Alle er ikke rikmannsbarn, alle eier ikke egen hest. En god del av dem du ser der, rir ikke en gang. De bare er der ... I håp om en tilhørighet, om trygghet og varme. Det koster ikke 5 øre.
    Jeg har vært i ridemiljøet i årevis. Jeg kan fortelle deg historier som vil få de fleste til å blekne. Jeg kjenner selv til småjenter som er i stallen fordi de ikke vil eller kan være hjemme. Noen av dem lever sågar under fattigdomsgrensen. Ingen hestepasser eier sin egen hest. De gjør en kjempejobb. En av dem er verdens skjønneste. Selv om hun har hatt et drittliv. Jeg tror stallen var hennes redning. Og hun er ikke den eneste.
    Jeg vet godt at det finnes rideskoler på østkanten. Jeg har besøkt dem alle. Men det finnes ingen rideskoler i byen, der sentrumsbarn, eller barn fra vest, øst, nord eller syd kan komme, uavhengig av hjelp fra foreldre. Rideskolen på Skøyen var det. Den lå "midt på trikkelinjen". Bygdøy var ment å skulle erstatte det. Mislykket, ja vel, men dog.
    Det var dette med toleranse og vidsyn, da...
    Anonym / C: Har linket det til Dagbladet. Ringheim og jeg har hatt en dialog på e-post ;)

    SvarSlett
  7. Kjempe fin blogg!

    Lest Idas dans, meget bra bok. Gråt og gråt...
    Forresten, jeg og flere folk som har lest boken vil så gjerne se flere bilder av Ida. Kunne du lagt ut noen?

    Ha en fin dag!

    -Hilsen ``fan`` av boken.

    SvarSlett
  8. Takk for hyggelig tilbakemelding på Idas Dans, Anonym. Jeg kommer nok ikke til å legge ut bilder av familien min. De skal fortsatt få tilhøre privatlivet mitt :)

    SvarSlett
  9. Takk for nok et tankevekkende og sterkt innlegg, Gunhild! Og takk til de som har delt sine erfaringer i kommentarene. Det er lett å være kjepphøy som Ringheim når man ikke har kjent på kroppen eller nært innpå seg hva narkotika kan gjøre med mennesker, og vet hvem de var før de begynte dope seg. Godt at noen deler, så Ringheim og jeg og andre kan lære og bli litt klokere.

    SvarSlett
  10. Send motinnlegg til dagbladet! Fantastisk flink til å skrive er du, og det er viktig å ta til motmæle mot slike uttalelser om medmennesker.

    SvarSlett
  11. Jeg har lest Idas dans to ganger på et halvt år nå. Ingen bok kan måle seg med den! Takk for at du delte historien deres med meg og mange fler. :-)

    Det er en ting jeg har lurt litt på i det siste. Når har Ida bursdag? Hadde vært fint å få vite.

    Klem.

    SvarSlett
  12. Gunhild: Jeg blir så utrolig begeistret hver gang jeg ser navnet mitt, og oppdager at det ikke er meg. Det er jaggu ikke ofte :) Og ja, vi ser av kommentarene over at noen vet mye om dette temaet, sikkert mer enn de har ønsket å vite. Takk til dere for at dere viser oss en flik av en verden mange av oss bare kan ane konturene av.
    Anonym: Jeg har hatt så mange innlegg i aviser gjennom årene. Bloggen min er liksom blitt mitt nye talerør. Jeg har omsider oppdaget at jeg nok ikke kan redde verden egenhendig ;)
    Martha i fartha: Takk for fin tilbakemelding på Idas Dans. Når det gjelder Idas bursdag ...
    Jeg er litt restriktiv angående opplysninger om mine familiemedlemmer. De må selv velge hva de ønsker at andre skal vite om dem. Ida kan ikke velge lenger. Idas Dans får være nok om henne, tror jeg ...

    SvarSlett
  13. Det er i helt orden. Respekterer at du vil la dem velge selv, det er fint gjort. Takk for at du svarte, uansett :-)

    SvarSlett
  14. Trenger du økonomisk løsning for å betale av gjeld, ønsker du også å overvinne vanskeligheter med å få lån fra banker / andre lokale finansinstitusjoner? Eller trenger du penger for å starte din egen bedrift? Ikke bekymre deg lenger, vi utsteder lån til en rente på mindre enn 2%. Deretter Kontakt oss på: (tatianaandersonloanfirm@gmail.com).

    SvarSlett
  15. Livet kan nogle gange være sjovt, det ene minut er smukt, og det næste minut er helt anderledes. Min mand og jeg levede et meget smukt liv før det uventede kaos, et liv uden skavanker eller mistillid, indtil vi ikke havde problemer med støtte fra vores børn, stoppede han med at betale og fandt et eventyr uden for at flirte med sit eftertragtede ægteskabelige hjem. alt jeg led. og for det, jeg arbejdede på en unødvendig fornøjelse, følte jeg denne tomhed i mig, jeg anede ikke, hvordan jeg kunne hjælpe mig med at forene ham, fordi han ikke vendte hjem, blev sent ude, drak, røg, lavede alle mulige ting, han aldrig havde gjorde ... Men takket være manden, der bragte glæde med stabilitet til mit hjem, er Dr. Egwali, en mand med gode gerninger, så ægte og imødekommende, fordi jeg prøvede og havde tillid ... Fortæl hende om din frygt og dig ' vil være glad for du gjorde. WhatsApp eller Viber +2348122948392 eller via e -mail dregwalispellbinder@gmail.com

    SvarSlett